den andre Maria: Det vil si «den Maria som var mor til Jakob og Joses», som er nevnt i Mt 27:56. Hun er også omtalt i Mt 28:1; Mr 15:40, 47; 16:1; Lu 24:10; Joh 19:25. – Se studienoter til Mr 3:18; Joh 19:25.

sabbaten: Bokstavelig: «sabbatene». I dette verset forekommer flertallsformen av det greske ordet sạbbaton to ganger. Den første gangen sikter det til en enkelt sabbatsdag, den sjuende dagen i uken, og er gjengitt med «sabbaten». Den andre gangen sikter det til en periode på sju dager og er gjengitt med i uken. Sabbatsdagen (15. nisan) endte ved solnedgang. Noen har forstått det slik at Matteus’ beretning viser til et tidspunkt i løpet av kveldsmørket «etter sabbaten», men de andre evangeliene viser tydelig at kvinnene kom ... for å se på graven «tidlig» om morgenen den 16. nisan, «etter at solen hadde stått opp». – Mr 16:1, 2; Lu 24:1; Joh 20:1; se også Ordforklaringer og Tillegg B12.

den første dagen i uken: Det vil si 16. nisan. For jødene var dagen etter sabbaten den første dagen i uken.

den andre Maria: Se studienote til Mt 27:61.

Jehovas engel: Se studienote til Mt 1:20 og Tillegg C1 og C3 innledning; Mt 28:2.

Jehovas engel: Dette uttrykket står mange ganger i De hebraiske skrifter, første gang i 1Mo 16:7. Når det forekommer i tidlige avskrifter av Septuaginta, etterfølges det greske ordet ạggelos (engel; sendebud) av Guds navn skrevet med hebraiske bokstaver. Slik blir uttrykket håndtert i Sak 3:5, 6 i et Septuaginta-håndskrift som ble funnet i Nahal Hever i Israel, og som er datert til mellom 50 fvt. og 50 evt. (Se Tillegg C.) Flere bibeloversettelser beholder Guds navn i sin gjengivelse av «Jehovas engel» i dette verset. – Se Tillegg A5 og Tillegg C.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

si til disiplene hans: ‘Han er blitt oppreist’: Disse kvinnene var ikke bare de første disiplene som fikk høre om Jesu oppstandelse, men de fikk også i oppdrag å fortelle de andre hva som hadde skjedd. (Mt 28:2, 5, 7) Ifølge ubibelsk jødisk tradisjon var en kvinnes vitneutsagn ugyldig i en rettssak. Jehovas engel, derimot, hedret disse kvinnene ved å gi dem dette glederike oppdraget.

og går i ... Husk hva jeg har sagt til dere: Eller: «og se, han går i ... Se, jeg har sagt dere det». – Se studienote til Mt 1:20.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet». Også i De hebraiske skrifter står det at folk bøyde seg ned når de møtte profeter, konger eller andre som representerte Gud. (1Sa 25:23, 24; 2Sa 14:4–7; 1Kg 1:16; 2Kg 4:36, 37) Denne mannen forsto tydeligvis at han snakket med en Guds representant som hadde makt til å helbrede mennesker. Det var passende å bøye seg ned som uttrykk for respekt for den som Jehova hadde utvalgt til å være konge. – Mt 9:18; les mer om det greske ordet som er brukt her, i studienote til Mt 2:2.

bøyde seg da for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham da ærbødighet; hyllet ham da». De anerkjente Jesus som Guds representant. De bøyde seg for ham i dyp respekt, ikke fordi de betraktet ham som Gud eller en guddom, men fordi de så på ham som «Guds Sønn». – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 18:26.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». Ved å tiltale Jesus som «Davids Sønn» (Mt 15:22) viser tydeligvis denne ikke-jødiske kvinnen at hun anerkjenner ham som den lovte Messias. Hun bøyer seg for ham i dyp respekt, ikke fordi hun betrakter ham som Gud eller en guddom, men fordi hun ser på ham som Guds representant. – Se studienoter til Mt 2:2; 8:2; 14:33; 18:26.

bøyde seg for ham i dyp respekt: Eller: «viste ham ærbødighet; hyllet ham». – Se studienoter til Mt 8:2; 14:33; 15:25.

mine brødre: Her omtaler Jesus disiplene sine som «brødre» på grunn av deres åndelige fellesskap. – Se Mt 28:16; se også Mt 25:40; Joh 20:17; He 2:10–12.

eldste: Se studienote til Mt 16:21.

eldste: Bokstavelig: «eldre mennene». I Bibelen brukes det greske ordet presbỵteros først og fremst om slike som har myndighet og ansvar i et samfunn eller en nasjon. Det brukes også noen ganger om alder (som i Lu 15:25; Apg 2:17), men ikke bare om dem som har nådd en høy alder. Her sikter det til lederne for den jødiske nasjonen, og de blir ofte nevnt sammen med overprestene og de skriftlærde. Sanhedrinet besto av menn fra disse tre gruppene. – Mt 21:23; 26:3, 47, 57; 27:1, 41; 28:12; se Ordforklaringer: «Eldste; eldre mann».

stattholderen: Det siktes til Pontius Pilatus.

dette: Det vil si den løgnen at de hadde sovet. Romerske soldater kunne bli henrettet hvis de sovnet på post.

møtes: Det ser ut til at det var over 500 til stede på dette spesielle møtet i Galilea. – 1Kt 15:6.

noen tvilte: I lys av 1Kt 15:6 er det sannsynlig at det ikke var noen av apostlene som tvilte, men heller noen disipler i Galilea som Jesus ennå ikke hadde vist seg for.

gjør ... til disipler: Eller: «gjør ... til lærlinger (elever)». Det greske verbet matheteuo har grunnbetydningen «å undervise» i den hensikt å gjøre andre til elever eller disipler. I Mt 13:52 er det gjengitt med «har fått undervisning» og i Mt 27:57 med «var blitt en disippel». I Apg 14:21 brukes det om at Paulus og Barnabas hjalp «nokså mange til å bli disipler» i Derbe. Verbene «døpe» og «lære» som brukes i sammenhengen her, viser hva befalingen om å gjøre mennesker til disipler innebærer. – Les om det beslektede greske substantivet mathetẹs i studienote til Mt 5:1.

mennesker fra alle nasjoner: Bokstavelig kan dette gjengis med «alle nasjoner», men sammenhengen viser at det her er snakk om enkeltpersoner fra alle nasjoner. Det greske pronomenet som svarer til «dem» i døpe dem, står nemlig i hankjønn og refererer til mennesker, ikke til «nasjoner», som er intetkjønn på gresk. Befalingen om å nå ut til «mennesker fra alle nasjoner» var noe helt nytt. Før Jesu tid var ikke-jøder ifølge Skriftene velkomne i Israel hvis de kom for å tjene Jehova. (1Kg 8:41–43) Men med denne befalingen gir Jesus disiplene i oppdrag å utvide forkynnelsesarbeidet til å omfatte andre enn jødene. Han understreker omfanget av arbeidet – de kristne skal gjøre folk til disipler over hele verden. – Mt 10:1, 5–7; Åp 7:9; se studienote til Mt 24:14.

i ... navn: Det greske ordet for «navn» (ọnoma) kan sikte til mer enn et egennavn. I denne sammenhengen er det snakk om at man må anerkjenne Farens og Sønnens myndighet og stilling og dessuten den hellige ånds rolle. Dette fører til et nytt forhold til Gud. – Se også studienote til Mt 10:41.

Farens og Sønnens og den hellige ånds: Det er helt naturlig å anerkjenne den myndigheten og stillingen som Faren, Jehova Gud, har, siden han er Skaperen og Livgiveren. (Sl 36:7, 9; Åp 4:11) Men Bibelen viser også at ingen kan oppnå frelse uten å anerkjenne den rollen Sønnen har i Guds hensikt. (Joh 14:6; Apg 4:12) Det er også helt nødvendig å anerkjenne den rollen Guds hellige ånd har, for Gud bruker sin virksomme kraft blant annet til å gi liv (Job 33:4), til å overbringe inspirerte budskaper til mennesker (2Pe 1:21) og til å gi mennesker kraft til å gjøre hans vilje. (Ro 15:19) Noen mener at denne formuleringen støtter treenighetslæren, men Bibelen sier aldri at disse tre er like evige eller like mektige eller har like høy stilling. Det at de er nevnt samtidig i samme vers, er ikke et bevis for at de alle er Gud, at de er like evige, eller at de er jevnbyrdige. – Mr 13:32; Kol 1:15; 1Ti 5:21.

den hellige ånds: Eller: «den hellige virksomme krafts». Uttrykket «ånd» (intetkjønn på gresk) står her for en upersonlig kraft i virksomhet, en kraft som utgår fra Gud. – Se Ordforklaringer: «Hellig ånd»; «Ånd».

fordi han er en profet: Bokstavelig: «i en profets navn». I denne sammenhengen sikter det greske idiomet «i noens navn» til at man anerkjenner en profets stilling og gjerning. – Se også studienote til Mt 28:19.

hele den bebodde jord ... alle nasjonene: Begge uttrykkene framhever omfanget av forkynnelsesarbeidet. I vid betydning sikter det greske ordet for «den bebodde jord» (oikoumẹne) til jorden som menneskenes bosted. (Apg 17:31; Ro 10:18; Åp 12:9; 16:14) I det første århundre ble dette ordet også brukt om det vidstrakte Romerriket, som jødene var spredt rundt omkring i. (Lu 2:1; Apg 24:5) Det greske ordet for «nasjon» (ẹthnos) sikter i generell betydning til en gruppe mennesker som er mer eller mindre biologisk beslektet, og som har et felles språk. Ofte bor en slik gruppe mennesker også i et bestemt geografisk område.

disiplene hans: Første forekomst av det greske ordet mathetẹs, et substantiv som vanligvis oversettes med «disippel». Det sikter til en elev, eller en som blir undervist, og rommer også tanken om et personlig forhold til læreren, en tilknytning som former hele livet til disippelen. Det var riktignok en stor folkemengde som var samlet for å høre på Jesus, men det ser ut til at han først og fremst talte til nytte for disiplene sine, som satt nærmest ham. – Mt 7:28, 29; Lu 6:20.

viste: Eller: «se, da viste». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

forkynte: Det greske ordet har grunnbetydningen «å kunngjøre som offentlig budbringer». Det framhever måten noe blir gjort kjent på – vanligvis en åpen, offentlig kunngjøring til forskjell fra en tale til en gruppe.

underviste ... forkynte: Det er forskjell på å undervise og å forkynne. En som underviser, gjør mer enn å kunngjøre et budskap. Han veileder, forklarer, bruker overbevisende argumenter og legger fram beviser. – Se studienoter til Mt 3:1; 28:20.

lære dem: Det greske ordet som er gjengitt med «lære», innbefatter tanken om å veilede, forklare, argumentere og legge fram beviser. (Se studienoter til Mt 3:1; 4:23.) Å lære dem å holde alt det Jesus hadde befalt, ville være en vedvarende prosess. Det ville innbefatte å lære andre det Jesus hadde lært disiplene, og å lære dem å anvende det og å følge hans eksempel . – Joh 13:17; Ef 4:21; 1Pe 2:21.

husk: Eller: «se». – Se studienote til Mt 1:20.

avslutningen: Se studienote til Mt 24:3 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».

verdensordningen: Eller: «tingenes ordning; tidsalderen». Se Ordforklaringer: «Verdensordning; ordning».

avslutningen: Oversatt fra det greske ordet syntẹleia, som betyr «en felles ende; en samlet avslutning; en sam-ende». (Mt 13:39, 40, 49; 28:20; He 9:26) Dette sikter til den tidsperioden da en kombinasjon av hendelser fører fram til den absolutte «enden» som er nevnt i Mt 24:6, 14, der det er brukt et annet gresk ord, nemlig tẹlos. – Se studienoter til Mt 24:6, 14 og Ordforklaringer: «Avslutningen på verdensordningen».