Han svarte: Resten av vers 2 og hele vers 3 mangler i enkelte viktige gamle håndskrifter. Det er en viss usikkerhet om disse ordene er autentiske eller ikke, men mange autoriteter mener de bør være med, siden de er med i et stort antall tidlige og senere håndskrifter.

utro: Eller: «ekteskapsbryterske; illojale». Når noen som står i et paktsforhold til Gud, er illojale mot ham, regnes det for åndelig utroskap. Israelittene gjorde seg skyldige i åndelig utroskap når de deltok i skikker som hadde med falsk religion å gjøre, for det var et brudd på lovpakten. (Jer 3:8, 9; 5:7, 8; 9:2; 13:27; 23:10; Ho 7:4) Av lignende grunner omtalte Jesus den generasjonen av jøder som levde på hans tid, som utro, og han fordømte den. (Mt 12:39; 16:4) Hvis kristne som er med i den nye pakt, gjør seg urene med den nåværende verdensordningen, begår de åndelig utroskap. I prinsippet gjelder dette alle som er innviet til Jehova. – Jak 4:4.

Jonas tegn: Jona sammenlignet det at han etter rundt tre dager ble utfridd av fiskens mage, med det å bli oppreist fra graven. (Jon 1:17 til 2:2) Det at Jesus skulle bli oppreist fra den bokstavelige graven, var like virkelig som det at Jona ble utfridd av fiskens mage. Men ikke engang det at Jesus fikk en oppstandelse etter å ha vært død i deler av tre dager, fikk hans hardhjertede kritikere til å tro på ham.

utro: Sikter til åndelig utroskap, det å være utro mot Gud. – Se studienote til Mr 8:38.

Jonas tegn: Se studienote til Mt 12:39.

til den andre siden av sjøen: Det vil si til den andre siden av Galilea-sjøen, tydeligvis mot Betsaida, som lå ved den nordøstlige bredden av sjøen.

surdeig: Det vil si en liten porsjon syret, eller gjæret, deig som ble lagt til side for å bli brukt som hevemiddel neste gang man skulle bake. Jesus sikter her til helt vanlig brødbaking. I Bibelen blir surdeig riktignok ofte brukt som symbol på synd og moralsk forfall (se studienote til Mt 16:6), men det er ikke alltid forbundet med noe negativt. (3Mo 7:11–15) Her er gjæringsprosessen tydeligvis et bilde på at noe godt sprer seg.

surdeig: Eller: «gjær». Brukes ofte i Bibelen som et bilde på synd og moralsk forfall. Her sikter det til lære som har en skadelig virkning. – Mt 16:12; 1Kt 5:6–8; se også studienote til Mt 13:33.

store kurver: Eller: «proviantkurver». – Se studienoter til Mt 15:37; 16:9.

kurver: Dette var muligens små vidjekurver som man hadde med på reise, og som ble båret i en snor. Man tror at de rommet cirka 7,5 liter. – Se studienoter til Mt 16:9, 10.

store kurver: Eller: «proviantkurver». Det ser ut til at det greske ordet som er brukt her, sfyrịs, betegner en type kurv som er større enn de kurvene som ble brukt ved en tidligere anledning, da Jesus mettet omkring 5000 menn. (Se studienote til Mt 14:20.) Det samme greske ordet blir brukt om den ‘kurven’ som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Se studienote til Apg 9:25.

kurver: I beretningene om de to gangene Jesus mirakuløst mettet store folkemengder (se studienoter til Mt 14:20; 15:37; 16:10 og parallellberetningene i Mr 6:43; 8:8, 19, 20), skilles det konsekvent mellom hva slags kurver som ble brukt til å samle opp det som var til overs. I forbindelse med at Jesus mettet de 5000, brukes det greske ordet kọfinos (gjengitt med «kurv»), og i forbindelse med at han mettet de 4000, brukes det greske ordet sfyrịs (gjengitt med «stor kurv»). Dette tyder på at skribentene enten selv var til stede eller hadde fått opplysningene fra pålitelige øyenvitner.

store kurver: Eller: «proviantkurver». Det ser ut til at det greske ordet som er brukt her, sfyrịs, betegner en type kurv som er større enn de kurvene som ble brukt ved en tidligere anledning, da Jesus mettet omkring 5000 menn. (Se studienote til Mt 14:20.) Det samme greske ordet blir brukt om den ‘kurven’ som Paulus ble firt ned i da han kom seg ut av Damaskus gjennom en åpning i bymuren. – Se studienote til Apg 9:25.

kurver: I beretningene om de to gangene Jesus mirakuløst mettet store folkemengder (se studienoter til Mt 14:20; 15:37; 16:10 og parallellberetningene i Mr 6:43; 8:8, 19, 20), skilles det konsekvent mellom hva slags kurver som ble brukt til å samle opp det som var til overs. I forbindelse med at Jesus mettet de 5000, brukes det greske ordet kọfinos (gjengitt med «kurv»), og i forbindelse med at han mettet de 4000, brukes det greske ordet sfyrịs (gjengitt med «stor kurv»). Dette tyder på at skribentene enten selv var til stede eller hadde fått opplysningene fra pålitelige øyenvitner.

store kurver: Eller: «proviantkurver». – Se studienoter til Mt 15:37; 16:9.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

Cæsarea Filippi: En by som lå ved Jordan-elvens utspring, 350 m over havet. Byen lå cirka 40 km nord for Galilea-sjøen ved foten av Hermon-fjellet, på den sørvestlige siden. Det var tetrarken Filip, sønn av Herodes den store, som ga byen navnet Cæsarea, til ære for den romerske keiseren. For å skille den fra havnebyen med samme navn kalte man den Cæsarea Filippi, som betyr «Filips Cæsarea». – Se Tillegg B10.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

Elia: Dette hebraiske navnet betyr «min Gud er Jehova».

døperen: Eller: «neddukkeren». Uttrykket blir tydeligvis brukt som et slags tilnavn, noe som viser at det å døpe i vann var karakteristisk for Johannes. Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus skrev om «Johannes, med tilnavnet døperen».

døperen Johannes: Se studienoter til Mt 3:1.

Elia: Se studienote til Mt 11:14.

Johannes: Den gresk-latinske formen av det hebraiske navnet Jehohanan eller Johanan, som betyr «Jehova har vist velvilje; Jehova har vært nådig».

Kristus: Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med tittelen «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias.

Simon Peter: Se studienote til Mt 10:2.

Kristus: Peter identifiserer Jesus som Kristus (gresk: ho Khristọs), en tittel som svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet masjịach), som begge betyr «den salvede». Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias. – Se studienoter til Mt 1:1; 2:4.

den levende Guds: Et uttrykk som brukes for å framheve at Jehova er levende og aktiv, i motsetning til nasjonenes livløse guder (Apg 14:15), for eksempel de gudene som ble tilbedt i området ved Cæsarea Filippi. (Mt 16:13) Dette uttrykket forekommer også i De hebraiske skrifter. – 5Mo 5:26; Jer 10:10.

Kristus: Denne tittelen kommer fra det greske ordet Khristọs og svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet Masjịach), som begge betyr «den salvede». I bibelsk tid ble herskere seremonielt salvet med olje.

Simon, som kalles Peter: Peter blir nevnt ved navn på fem forskjellige måter i Bibelen: (1) som «Simeon», den greske formen som svarer til den hebraiske formen, (2) ved det greske navnet «Simon» (både Simeon og Simon kommer fra et hebraisk verb som betyr «å høre; å lytte»), (3) som «Peter» (et gresk navn som betyr «klippestykke; stein», og som ingen andre i Bibelen har), (4) som «Kefas», det semittiske navnet som tilsvarer Peter (kanskje beslektet med det hebraiske ordet kefịm [klipper], som er brukt i Job 30:6; Jer 4:29), og (5) ved sammensetningen «Simon Peter». – Apg 15:14; Joh 1:42; Mt 16:16

Jonas sønn: Eller: «Bar-Jona». Mange hebraiske navn inneholdt det hebraiske ordet ben eller det arameiske ordet bar, som begge betyr «sønn», etterfulgt av farens navn, som dermed fungerte som et etternavn. Bruken av det arameiske låneordet bar i mange egennavn, for eksempel Bartolomeus, Bartimeus, Barnabas og Bar-Jesus, viser at det hebraiske språket på Jesu tid var blitt påvirket av arameisk.

kjøtt og blod: Eller: «et menneske», et vanlig jødisk uttrykk. I denne sammenhengen sikter det tydeligvis til en fysisk eller menneskelig tankegang. – Ga 1:16.

Du er Peter, og på denne klippen: Det greske hankjønnsordet pẹtros betyr «klippestykke; stein». Her blir det brukt som egennavn (Peter), den greske formen av det navnet Jesus ga Simon. (Joh 1:42) Hunkjønnsordet pẹtra, som her blir gjengitt med «klippen», kan betegne fjell, fjellgrunn eller lignende. Dette greske ordet forekommer også i Mt 7:24, 25; 27:60; Lu 6:48; 8:6; Ro 9:33; 1Kt 10:4; 1Pe 2:8. Det er tydelig at Peter ikke så på seg selv som den klippen Jesus skulle bygge menigheten på, for i 1Pe 2:4–8 skrev han at Jesus var den lenge lovte «grunnhjørnestein» som Gud selv hadde utvalgt. I tråd med dette brukte Paulus uttrykkene «grunnvoll» og «den åndelige klippen» om Jesus. (1Kt 3:11; 10:4) Så Jesus brukte tydeligvis et ordspill og sa egentlig: ‘Du, den jeg har kalt Peter, eller klippestykket [pẹtros], har forstått hvem Kristus, «denne klippen [pẹtra]», egentlig er, han som skal være grunnvollen for den kristne menighet.’

menighet: Dette er den første forekomsten av det greske ordet ekklesịa. Det kommer fra to greske ord, nemlig ek («ut») og kalẹo («kalle»). Det sikter til en gruppe mennesker som er samlet i en bestemt hensikt eller for å utføre en bestemt virksomhet. (Se Ordforklaringer.) I denne sammenhengen forutsier Jesus opprettelsen av den kristne menighet, som består av salvede kristne, «levende steiner» som blir «bygd opp til å være et åndelig hus». (1Pe 2:4, 5) Dette greske ordet brukes ofte i Septuaginta som en oversettelse av det hebraiske ordet som gjerne blir gjengitt med «menighet», som i mange tilfeller sikter til hele Guds folk. (5Mo 23:3; 31:30) I Apg 7:38 blir de israelittene som ble kalt fra Egypt, omtalt som en menighet. De kristne som er ‘kalt fra mørke’ og «utvalgt ... av verden», blir på lignende måte omtalt som en menighet, nemlig «Guds menighet». – 1Pe 2:9; Joh 15:19; 1Kt 1:2.

gravens: Eller: «Hades’», det vil si menneskehetens felles grav. (Se Ordforklaringer: «Grav».) Bibelen sier at de døde er innenfor «dødens porter» (Sl 107:18) og «gravens porter» (Jes 38:10), det vil si at de er underlagt dødens makt. Jesus lover seier over graven, noe som betyr at gravens «porter» kommer til å åpne seg, slik at de døde blir utfridd ved en oppstandelse. Hans egen oppstandelse bekreftet at dette løftet var sant. (Mt 16:21) Fordi menigheten er bygd på Jesus, som kan ufri dens medlemmer fra døden, kan graven verken få makt over menigheten eller beholde dens medlemmer for alltid. – Apg 2:31; Åp 1:18; 20:13, 14.

nøklene til himmelens rike: Det å få ansvaret for nøkler i bibelsk tid, enten bokstavelige eller symbolske, betydde at man ble betrodd en viss myndighet. (1Kr 9:26, 27; Jes 22:20–22) Ordet «nøkkel» ble derfor et symbol på myndighet og ansvar. Peter brukte de «nøklene» han ble betrodd, til å åpne muligheten til å få Guds ånd for jøder (Apg 2:22–41), for samaritaner (Apg 8:14–17) og for hedninger (Apg 10:34–38), slik at de kunne komme inn i det himmelske riket.

binder ... løser: Eller: «låser ... låser opp». Sikter tydeligvis til det å ta avgjørelser som enten forbyr eller tillater en bestemt handling eller utvikling. – Se også studienote til Mt 18:18.

vil allerede være bundet ... vil allerede være løst: Den uvanlige konstruksjonen av greske verb her («å være» i futurum sammen med «binde» og «løse» i perfektum partisipp i passiv) viser at uansett hvilken avgjørelse Peter tok («det du binder»; «det du løser»), så var den samme avgjørelsen allerede tatt i himmelen, før den ble tatt på jorden. – Se også studienote til Mt 18:18.

vil allerede være bundet ... vil allerede være løst: Den uvanlige konstruksjonen av greske verb her («å være» i futurum sammen med «binde» og «løse» i perfektum partisipp i passiv) viser at uansett hvilken avgjørelse disiplene tok («det dere binder»; «det dere løser»), så var den samme avgjørelsen allerede tatt i himmelen. Hver avgjørelse disiplene tok, ville bli tatt etter at himmelen hadde truffet sin avgjørelse, ikke før, og disiplene ville ta avgjørelser basert på prinsipper som allerede var fastlagt i himmelen. Uttalelsen betyr ikke at himmelen skulle godkjenne eller støtte en avgjørelse som ble tatt på jorden. Tanken er at disiplene ville få veiledning fra himmelen, og uttalelsen understreker at de trengte slik veiledning for å forsikre seg om at de avgjørelsene som ble tatt på jorden, harmonerte med de avgjørelsene som allerede var tatt i himmelen. – Se også studienote til Mt 16:19.

Det dere binder ... det dere løser: I denne sammenhengen ser det ut til at «binder» betyr «betrakter som skyldig; dømmer skyldig», og at «løser» betyr «frifinner; kjenner uskyldig». Det at flertallspronomenet «dere» blir brukt, viser at det var flere som skulle være med på å ta slike avgjørelser, ikke bare Peter. – Se også studienote til Mt 16:19.

Kristus: Se studienote til Mt 16:16.

Kristus: Peter identifiserer Jesus som Kristus (gresk: ho Khristọs), en tittel som svarer til tittelen «Messias» (fra det hebraiske ordet masjịach), som begge betyr «den salvede». Her brukes den bestemte artikkelen på gresk sammen med «Kristus» (egentlig: «Kristusen»), tydeligvis for å legge vekt på Jesu stilling som Messias. – Se studienoter til Mt 1:1; 2:4.

skriftlærde: De skriftlærdes opprinnelige oppgave var å lage avskrifter av Skriften, men på Jesu tid ble betegnelsen brukt om dem som var kyndige i Loven og underviste i den.

overprester: Det greske ordet blir gjengitt med «øversteprest» når det står i entall og sikter til den som i første rekke representerte folket overfor Gud. Her sikter flertallsformen til de viktigste medlemmene av presteskapet, deriblant tidligere øversteprester og muligens overhodene for de 24 presteavdelingene.

Jesus: Enkelte gamle håndskrifter har gjengivelsen «Jesus Kristus».

eldste: Bokstavelig: «eldre mennene». I Bibelen brukes det greske ordet presbỵteros først og fremst om slike som har myndighet og ansvar i et samfunn eller en nasjon. Det brukes også noen ganger om alder (som i Lu 15:25; Apg 2:17), men ikke bare om dem som har nådd en høy alder. Her sikter det til lederne for den jødiske nasjonen, og de blir ofte nevnt sammen med overprestene og de skriftlærde. Sanhedrinet besto av menn fra disse tre gruppene. – Mt 21:23; 26:3, 47, 57; 27:1, 41; 28:12; se Ordforklaringer: «Eldste; eldre mann».

overprestene: Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Overprest».

skriftlærde: Se studienote til Mt 2:4 og Ordforklaringer: «Skriftlærde».

Gå bak meg: Jesus «irettesatte Peter» strengt. (Mr 8:33) Jesus ville ikke la noe hindre ham i å gjennomføre sin Fars vilje. Noen ordbøker sier at dette idiomet betyr: «La meg slippe å se deg!», og noen bibeloversettelser gjengir det: «Kom deg bort fra meg.» Uttalelsen kan også ha minnet Peter om hva som var hans rette plass, nemlig å være en disippel som støttet sin Herre. Han skulle ikke være en snublestein, det vil si en hindring for Jesus.

Satan: Jesus mente ikke at Peter var den samme som Satan Djevelen, men han omtalte Peter som en motstander, som er betydningen av det hebraiske ordet satạn. Jesus antydet kanskje at måten Peter reagerte på her, viste at han hadde latt seg påvirke av Satan.

snublestein: Eller: «hindring». – Se studienote til Mt 18:7.

snublesteiner: Man mener at det greske ordet skạndalon, gjengitt med «snublestein», opprinnelig siktet til en felle. Noen mener at det var den delen av fellen som lokkematen var festet til. Etter hvert fikk ordet utvidet betydning og ble brukt om en hvilken som helst hindring som kunne få noen til å snuble eller falle. I overført betydning sikter det til en handling eller til omstendigheter som kan få en person til å følge en urett handlemåte, til å snuble eller falle moralsk sett eller til å begå en synd. I Mt 18:8, 9 er det beslektede verbet skandalịzo oversatt med ‘få til å snuble’, men det kan også oversettes med «bli en felle; få til å synde».

må han si nei til seg selv: Eller: «må han gi avkall på eiendomsretten til seg selv». I dette ligger det at en person må være villig til å fornekte seg selv fullstendig, til å overgi eiendomsretten over seg selv til Gud. Det Jesus sier her, kan innebære at man må si nei til personlige ønsker og ambisjoner og egen bekvemmelighet. (2Kt 5:14, 15) Matteus bruker det samme greske verbet når han forteller om at Peter nekter for at han kjenner Jesus. – Mt 26:34, 35, 75.

torturpæl: Eller: «henrettelsespæl». På klassisk gresk siktet ordet staurọs først og fremst til en opprettstående stolpe eller pæl. I overført betydning står det noen ganger for den smerte, skam og tortur – og til og med død – man vil lide fordi man følger Jesus. – Se Ordforklaringer.

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

liv: Se studienote til Mt 16:25 og Ordforklaringer: «Sjel».

sitt liv: Eller: «sin sjel». – Se Ordforklaringer: «Sjel».

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.