Uttrykket «barmhjertig samaritan» blir ofte brukt om en som hjelper noen som er i nød. Uttrykket stammer fra en lignelse, eller fortelling, som Jesus fortalte for å vise at et godt medmenneske hjelper andre uansett hvor de kommer fra, eller hvilken bakgrunn de har.

I denne artikkelen

•  Hva handler lignelsen om den barmhjertige samaritan om?

•  Hvorfor fortalte Jesus denne lignelsen?

•  Hva var poenget med lignelsen?

•  Hvem var samaritanene?

•  Er den hendelsen som det fortelles om i lignelsen, noe som skjedde i virkeligheten?

Her er et kort sammendrag av den historien Jesus fortalte: En jødisk mann var på reise fra Jerusalem til Jeriko. På vei dit ble han ranet, slått og etterlatt halvdød.

En jødisk prest gikk forbi den forslåtte mannen, og etterpå gjorde en levitt, en annen jødisk religiøs leder, det samme. Selv om de hadde samme nasjonalitet som den skadede, stoppet ingen av dem for å hjelpe ham.

Til slutt kom en mann med en annen nasjonalitet forbi. Han var samaritan. (Lukas 10:33; 17:16–18) Han syntes inderlig synd på mannen og stelte sårene hans. Så tok han ham med seg til et herberge. Der tok han seg av mannen natten over. Dagen etter betalte han verten for at han skulle ta seg av mannen, og han tilbød seg å dekke andre utgifter som måtte komme i tillegg. – Lukas 10:30–35.

Jesus fortalte denne historien til en jødisk mann som trodde at det bare var folk med samme etnisitet og religion som ham selv som var hans «neste» – personer som han skulle vise kjærlighet. Jesus ville lære denne mannen noe viktig: at det ikke bare var jøder som var hans neste. (Lukas 10:36, 37) Denne beretningen er tatt med i Bibelen for at alle som ønsker å gjøre Guds vilje, skal lære av den. – 2. Timoteus 3:16, 17.

Denne fortellingen lærer oss at en god neste viser medfølelse i handling. Han eller hun gjør noe for personer som har det vondt – uansett hvilken bakgrunn, etnisitet eller nasjonalitet de har. Et ekte medmenneske behandler andre slik han eller hun selv ville likt å bli behandlet. – Matteus 7:12.

Samaritanene bodde i det området som lå rett nord for Judea. De var etterkommere av jøder og ikke-jøder som hadde giftet seg med hverandre.

I det første århundre hadde samaritanene dannet sin egen religiøse sekt. De godtok de fem første bøkene i De hebraiske skrifter, men de forkastet vanligvis resten av dem.

Mange jøder på Jesu tid foraktet samaritanene og unngikk dem. (Johannes 4:9) Noen jøder brukte ordet «samaritan» som skjellsord. – Johannes 8:48.

Det sier ikke Bibelen noe om. Men Jesus nevnte ofte kjente steder og vanlige skikker i undervisningen sin, slik at tilhørerne lett kunne forstå det poenget han ville ha fram.

Mange av detaljene i denne lignelsen er historisk korrekte. For eksempel:

• Veien fra Jerusalem til Jeriko – som var over 20 kilometer lang – gikk bratt nedover, for Jerusalem ligger 1000 meter høyere enn Jeriko. Lignelsen sier derfor med rette at de som dro mot Jeriko, gikk «ned fra Jerusalem». – Lukas 10:30.

• Prester og levitter som bodde i Jeriko, reiste regelmessig til Jerusalem på denne veien.

• Ransmenn gjemte seg ofte langs denne øde veien og ventet på intetanende forbipasserende – spesielt personer som reiste alene.