FRAM til for cirka fem år siden tjente Choong Keon og Julie, et ektepar som nå er i midten av trettiårene, som alminnelige pionerer i Sydney i Australia. «Vi hadde deltidsarbeid og levde et komfortabelt liv», forteller Choong Keon. «Der vi bodde, var det et herlig klima og en behagelig livsstil. Vi var glad for å ha familien vår og vennene våre i nærheten.» Men det var likevel noe som plaget dem. Hva da? De visste at de egentlig hadde mulighet til å gjøre mer i tjenesten for Jehova, men de nølte med å gjøre forandringer.

Så, på et stevne i 2009, hørte de en tale som gikk rett til hjertet på dem. Taleren henvendte seg til dem som kunne utvide sin tjeneste, og sa: «Tenk på dette: En sjåfør kan få bilen til å svinge til venstre eller til høyre, men bare hvis den er i bevegelse. På lignende måte kan Jesus lede oss når vi vil utvide vår tjeneste, men bare hvis vi er i bevegelse – hvis vi virkelig anstrenger oss for å nå det målet vi har satt oss.» * Choong Keon og Julie følte det som om taleren snakket rett til dem. På det samme stevnet ble et misjonærpar som tjente på Taiwan, intervjuet. De snakket om den gleden de erfarte i tjenesten, og understreket at det fortsatt var behov for mye hjelp. Choong Keon og Julie følte igjen at det som ble sagt, var rettet akkurat til dem.

Julie forteller: «Etter stevnet bad vi Jehova om å gi oss det motet vi trengte for å ta skrittet og flytte til Taiwan. Men vi var redde. Det føltes som om vi skulle til å hoppe ut på dypet i et basseng for første gang.» Et skriftsted som hjalp dem til å «hoppe», var Forkynneren 11:4, der det står: «Den som akter på vinden, kommer ikke til å så; og den som ser på skyene, kommer ikke til å høste.» Choong Keon sier: «Vi bestemte oss for å slutte å ‘akte på vinden og se på skyene’ og heller  begynne å ‘så og høste’.» De bad, bad enda mer, leste livshistoriene til misjonærer, utvekslet massevis av e-poster med noen som allerede hadde flyttet til Taiwan, solgte bilene og møblene sine og kom til Taiwan tre måneder senere.

For tiden er det over 100 brødre og søstre fra andre land som tjener på steder på Taiwan der det er stort behov for forkynnere. De har kommet fra Australia, Canada, Frankrike, Japan, Spania, Storbritannia, Sør-Korea og USA og er i alderen 21 til 73 år. Over 50 av dem er enslige søstre. Hva har hjulpet disse ivrige brødrene og søstrene til å tjene i et fremmed land? La oss høre hva de har å si.

Laura, en singel søster fra Canada, tjener som pioner i den vestlige delen av Taiwan. Men fram til for cirka ti år siden likte hun ikke å gå på feltet i det hele tatt. Hun forteller: «Jeg gikk ut i tjenesten akkurat litt for lite til å bli glad i den.» Så spurte noen venner i Canada om hun ville bli med dem til Mexico for å forkynne der i en måned. «Det var første gang jeg gikk mye på feltet, og til min overraskelse syntes jeg det var helt fantastisk!»

Denne oppmuntrende erfaringen motiverte Laura til å vurdere å begynne i en fremmedspråklig menighet i Canada. Hun meldte seg på et kurs for å lære kinesisk, begynte i en kinesisk gruppe og satte seg som mål å flytte til Taiwan, et mål hun nådde i september 2008. «Det tok et års tid før jeg fant meg ordentlig til rette i det nye miljøet», sier Laura, «men nå kan jeg ikke tenke meg å dra tilbake til Canada.» Hva synes hun om felttjenesten? «Den gir meg mye glede», sier hun. «Det er ikke noe som er mer givende enn å se hvordan noen man studerer Bibelen med, forandrer livet sitt når de blir kjent med Jehova. Tjenesten på Taiwan har gjort at jeg har fått oppleve denne dype gleden mange ganger.»

Brian og Michelle, et par fra USA i midten av trettiårene, flyttet til Taiwan for cirka åtte år siden. Til å begynne med følte de at de ikke utførte noen meningsfylt tjeneste. Men en erfaren misjonær sa til dem: «Selv om dere bare kan levere en traktat til noen, må dere huske at det sannsynligvis er første gang den personen får et budskap om Jehova. Så dere utfører allerede en viktig tjeneste!» Disse oppmuntrende ordene hjalp Brian og Michelle til ikke å gi opp. En annen bror sa til dem: «For at dere ikke skal miste motet, bør dere måle framskrittene i kinesisk fra stevne til stevne, ikke fra dag til dag.» Brian og Michelle har virkelig gjort framskritt og oppnår gode resultater i pionertjenesten.

Hva kan motivere deg til å gå i gang med å lære et nytt språk? Prøv å besøke det landet du kunne tenke deg å tjene i. Gå på møtene der, vær sammen med brødrene og søstrene og bli med dem på feltet. Brian sier: «Når du ser at så mange reagerer positivt på budskapet om Riket, og du opplever brødrenes og søstrenes varme kjærlighet, blir du motivert til å ta imot de utfordringene det fører med seg å tjene i et fremmed land.»

Flere av dem som har flyttet til Taiwan for å tjene som pionerer på et sted med større behov, har kunnet forsørge seg selv ved å gi engelskundervisning. Kristin og hans kone, Michelle, tjener til livets opphold ved å selge sjømat. Kristin forteller: «Jeg hadde aldri gjort det før, men denne typen arbeid gjør det mulig for meg å bli værende i landet.» Etter hvert fikk de noen faste kunder. Denne deltidsjobben gjør at Kristin og Michelle kan forsørge seg selv, samtidig som de får nok tid til det som er viktigst for dem – å delta i et menneskefiske som pionerer.

William og Jennifer, et par fra USA, kom til Taiwan for rundt sju år siden. «Det å lære språket, tjene som pionerer, ta hånd om menigheten og tjene til livets opphold har til tider tært på kreftene», sier William. Hva har hjulpet dem til å takle utfordringene og bevare gleden? De har prøvd å sette seg rimelige mål. Det at de for eksempel lot være å stille for høye krav til seg selv da de lærte seg kinesisk, gjorde at de ikke ble altfor motløse når de syntes at det gikk sakte framover.

William husker at en reisende tilsynsmann en gang sa til ham: «Nyt reisen, ikke bare fokuser på målet.» Når vi har satt oss et åndelig mål, bør vi med andre ord glede oss over de skrittene vi tar underveis. William sier at det at han og Jennifer fulgte det rådet, hjalp dem til å være fleksible, til å høre på råd fra ansvarlige lokale brødre og til å justere sin måte å gjøre ting på, slik at tjenesten i det nye landet kunne bli vellykket. Han tilføyer: «Det hjalp oss også til å huske på å ta oss tid til å nyte den vakre naturen på den øya vi tjener på.»

En singel pionersøster fra USA som heter Megan, er en som i likhet med William og Jennifer ‘nyter reisen’ mens hun prøver å nå et mål hun har satt seg – å snakke kinesisk mer flytende. Hver helg blir hun med en gruppe brødre og søstre som forkynner i et fascinerende distrikt – havnen i Gaoxiung (Kaohsiung), som er Taiwans største havn. Megan har forkynt det gode budskap fra båt til båt og snakket med fiskere fra Bangladesh, Filippinene, India, Indonesia, Thailand og Vanuatu. «Siden fiskerne er i havn bare en kort tid, begynner vi å studere med dem der og da. For å nå alle studerer jeg ofte med fire–fem personer  samtidig.» Og hvordan går det med kinesisken hennes? Hun sier: «Jeg skulle ønske jeg kunne lære fortere, men jeg husker på det en bror sa til meg: ‘Gjør ditt beste, så ordner Jehova resten.’»

Før Cathy, som er fra Storbritannia, flyttet utenlands, undersøkte hun hvilket land det ville være trygt for en enslig søster å flytte til. Hun la saken fram for Jehova i bønn, og hun skrev brev til forskjellige avdelingskontorer for å forhøre seg om mulige farer for enslige søstre. Så vurderte hun nøye de svarene hun fikk, og kom til at Taiwan ville være et bra valg for henne.

I 2004, da Cathy var 31, flyttet hun til Taiwan, hvor hun lever et så enkelt liv som mulig. Hun forteller: «Jeg spurte brødrene og søstrene om hvor det er best å kjøpe frukt og grønnsaker til lave priser. De gode rådene deres gjør at sparepengene mine varer lenger.» Hva hjelper henne til å fortsette å leve enkelt? Hun sier: «Jeg ber ofte Jehova hjelpe meg til å være fornøyd med å spise enkel mat og være enkelt kledd. Jeg føler at Jehova besvarer bønnene mine ved å lære meg hva jeg egentlig trenger, og å hjelpe meg til å være tilfreds, selv om jeg ikke har alt jeg kunne ønske meg.» Hun tilføyer: «Jeg liker den enkle livsstilen min, for den hjelper meg til å fokusere på åndelige ting.»

Selv om Cathy lever et enkelt liv, er det et spennende liv. Hun forklarer: «Jeg kan forkynne på et sted der mange reagerer positivt på det gode budskap. Det gir meg utrolig stor glede!» Da hun kom til Taiwan, var det to kinesiske menigheter i den byen der hun begynte som pioner, men i dag er det sju. Hun sier: «Å se en så imponerende vekst med egne øyne og å være med på innhøstningen gjør hverdagen min kjempespennende!»

Hvordan har det gått med Choong Keon og Julie, som er nevnt i begynnelsen av artikkelen? Choong Keon følte til å begynne med at han kunne såpass lite kinesisk at han ikke gjorde særlig nytte for seg i menigheten. Men de lokale brødrene så annerledes på det. «Da menigheten vår ble delt, fikk jeg mange flere ansvarsoppgaver som menighetstjener», sier Choong Keon. «Da følte jeg virkelig at jeg tjente på et sted med større behov. Behovet var så stort», sier han med et smil, «at de trengte til og med meg!» I dag tjener han som eldste. Julie legger til: «Vi føler at vi utretter mer enn noen gang, og opplever en glede og tilfredshet som vi aldri har følt før. Vi kom hit for å hjelpe til, men vi føler at det er vi som er blitt hjulpet på grunn av denne spennende erfaringen. Vi takker Jehova for at han lar oss få tjene her!»

I mange land er det fortsatt behov for flere som kan være med på det åndelige innhøstningsarbeidet. Er du en ungdom som snart er ferdig med utdannelsen og lurer på hva du skal gjøre med livet ditt? Er du en enslig bror eller søster som gjerne vil være til større nytte i Jehovas organisasjon? Har du familie og ønsker at den skal få en rik åndelig arv i form av mange gode minner fra tjenesten for Jehova? Er du pensjonist og vil dele din lange, verdifulle erfaring med andre? Du kan være sikker på at du har rike velsignelser i vente hvis du bestemmer deg for å tjene på et sted der det er større behov for Rikets forkynnere.