KJENNER du en bror eller en søster som har flyttet til et annet land for å tjene på et sted med større behov for forkynnere? Har du noen gang spurt deg selv: Hva er det som gjør at noen blir motivert til å tjene i et annet land? Hvordan forbereder de seg til denne formen for tjeneste? Ville jeg ha klart å tjene i et annet land? En bra måte å få svar på slike spørsmål på er selvfølgelig å snakke med noen av disse brødrene og søstrene. Så la oss gjøre det.

Hva var det som fikk deg til å begynne å tenke på å tjene i et land der det er større behov? Amy, som nå er i midten av 30-årene, kommer fra USA. Hun forteller: «I flere år gikk jeg med tanker om å tjene i et annet land, men det virket som et uoppnåelig mål.» Hva var det som gjorde at hun begynte å se annerledes på det? «I 2004 inviterte et ektepar som tjente i Belize, meg til å besøke dem og være pioner sammen med dem i en måned. Jeg gjorde det – og jeg elsket det! Et år senere flyttet jeg til Ghana for å tjene som pioner der.»

Stephanie er i slutten av 20-årene, og hun kommer også fra USA. For noen år siden tok hun en ærlig vurdering av livssituasjonen sin og tenkte: «Jeg har god helse og ingen familieforpliktelser. Egentlig kan jeg gjøre mye mer for Jehova enn det jeg gjør nå.» Dette gjorde at hun bestemte seg for å flytte til Ghana for å utvide tjenesten. Filip og Ida, et middelaldrende pionerektepar fra Danmark, hadde alltid drømt om å flytte til et distrikt der behovet er større. De så etter måter å realisere drømmen på. Filip sier: «Da muligheten åpnet seg, var det som om Jehova sa til oss: ‘Sett i gang!’» I 2008 flyttet de til Ghana og tjente der i mer enn tre år.

 Hans og Brook, et ektepar i 30-årene, tjener som pionerer i USA. I 2005 var de med på hjelpearbeidet etter orkanen Katrina. Senere søkte de om å få være med på internasjonale byggeprosjekter, men de ble ikke invitert. Hans forteller: «Så hørte vi en tale på et stevne der det ble nevnt at kong David aksepterte at han ikke fikk lov til å bygge templet, så han satte seg et annet mål i stedet. Det poenget hjalp oss til å forstå at det er helt i orden å forandre sine teokratiske mål.» (1. Krøn 17:1–4, 11, 12; 22:5–11) Brook tilføyer: «Jehova ville at vi skulle banke på en annen dør.»

Etter at Hans og Brook hadde hørt fascinerende opplevelser fra noen venner som tjente i andre land, fikk de lyst til å prøve å være pionerer i et fremmed land. I 2012 drog de til Ghana og tjente i en tegnspråkmenighet der i fire måneder. Så måtte de reise tilbake til USA, men de erfaringene de hadde gjort seg i Ghana, gav dem et enda sterkere ønske om å fortsette å la Riket komme først i livet. Siden da har de hjulpet til med et byggeprosjekt på avdelingskontoret i Mikronesia.

Hva gjorde du for å forberede deg til å tjene på et sted med større behov? «Jeg leste artikler i Vakttårnet som handlet om det å tjene på et sted med større behov», sier Stephanie. * «Og jeg snakket med de eldste og med kretstilsynsmannen og kona hans om at jeg hadde lyst til å tjene i utlandet. Det viktigste jeg gjorde, var at jeg ofte nevnte målet mitt når jeg bad til Jehova.» Noe annet Stephanie gjorde, var å fortsette å leve enkelt, slik at hun kunne spare opp penger som hun kunne leve av etter at hun hadde flyttet.

Hans sier: «Vi bad til Jehova om veiledning, for vi ville dra dit han ledet oss. Vi nevnte også i bønnene våre  hvilken dato vi hadde tenkt å sette planen vår ut i livet.» I tillegg sendte de brev til fire avdelingskontorer. Etter at de fikk et veldig positivt svar fra avdelingskontoret i Ghana, drog de til Ghana for å være der i to måneder. «Vi likte så godt å arbeide sammen med menigheten at vi ble værende lenger enn vi hadde tenkt», sier Hans.

George og Adria, et ektepar i slutten av 30-årene fra Canada, hadde i tankene at Jehova velsigner gode avgjørelser, ikke bare gode intensjoner. Så de tok konkrete skritt for å nå målet sitt. De kontaktet en søster som tjente på et sted med større behov i Ghana, og stilte henne mange spørsmål. De skrev også til avdelingskontoret i Canada og avdelingskontoret i Ghana. «Og vi så etter måter vi kunne forenkle livet enda mer på enn vi allerede hadde gjort», sier Adria. Disse avgjørelsene gjorde det mulig for dem å flytte til Ghana i 2004.

Hvilke utfordringer har du møtt etter at du flyttet, og hvordan har du taklet dem? Den første utfordringen Amy møtte, var hjemlengsel. «Alt var så annerledes enn jeg var vant til», sier hun. Hva var det som hjalp henne? «Jeg fikk mange telefoner fra familien, og de fortalte hvor glad de var for den tjenesten jeg utførte. Det hjalp meg til å huske på hvorfor jeg hadde bestemt meg for å flytte. Etter hvert begynte vi med videosamtaler. Fordi vi kunne se hverandre, virket ikke familien min så langt unna.» Amy forteller at hun ble  venninne med en erfaren ghanesisk søster, som hjalp henne til å lære om og forstå forskjellige skikker. «Hver gang jeg ikke skjønte hvorfor folk reagerte på den eller den måten, spurte jeg venninnen min. Hun lærte meg hva jeg skulle gjøre, og hva jeg ikke måtte gjøre, noe som hadde mye å si for at jeg fortsatte å finne glede i tjenesten.»

George og Adria forteller at da de flyttet til Ghana, føltes det som om de hadde reist tilbake i tid. «I stedet for å bruke vaskemaskin brukte vi bøtter. Og det virket som om vi brukte ti ganger så lang tid som før på å lage et måltid», sier Adria. «Men etter en stund ble de situasjonene som var litt vanskelige, egentlig bare nye erfaringer.» Brook sier: «Til tross for de hindringene vi pionerer møter, lever vi et godt liv. Når vi samler sammen alle de oppbyggende opplevelsene vi har hatt, blir de en nydelig bukett med minner som vi setter utrolig stor pris på.»

Hvorfor anbefaler du denne typen tjeneste til andre? «Det er virkelig gøy å forkynne i et distrikt der du treffer mennesker som er så ivrige etter å lære sannheten at de vil studere Bibelen hver dag», sier Stephanie. «Å dra og tjene på et sted med større behov har vært en av de beste avgjørelsene jeg noen gang har tatt!» I 2014 giftet Stephanie seg med Aaron, og i dag tjener de på avdelingskontoret i Ghana.

«Det er en så fin opplevelse», sier Christine, en pioner fra Tyskland som nå er i begynnelsen av 30-årene. Hun tjente i Bolivia før hun flyttet til Ghana. Hun legger til: «Siden jeg er så langt fra familien min, vender jeg meg alltid til Jehova for å få hjelp. Han har blitt mer virkelig for meg enn noen gang før. Og jeg opplever den spesielle enheten som er blant Jehovas folk. Denne tjenesten har gjort livet mitt rikere.» Christine giftet seg for ikke så lenge siden med Gideon, og de fortsetter å tjene sammen i Ghana.

Filip og Ida forteller hva de gjorde for å hjelpe dem de studerte med, til å gjøre framskritt: «Tidligere hadde vi minst 15 bibelstudier, men så gikk vi ned til rundt 10 for å kunne gi dem vi studerte med, grundigere undervisning.» Gav det resultater? Filip forteller: «Jeg studerte med en ung mann som heter Michael. Han kunne studere hver dag, og han forberedte seg så godt at vi ble ferdige med å studere Hva Bibelen lærer-boken på én måned. Etter det ble Michael udøpt forkynner. Den første dagen han var ute i felttjenesten, spurte han meg: ‘Kan du hjelpe meg med bibelstudiene mine?’ Jeg så overrasket på ham. Michael forklarte at han hadde startet tre studier og trengte litt hjelp med å lede dem.» Tenk at behovet for flere bibellærere er så stort at også noen som selv studerer, underviser andre!

Amy forteller hvordan hun raskt ble klar over et stort behov: «Kort tid etter at vi hadde kommet til Ghana, forkynte vi i en liten landsby og lette etter døve. I denne ene landsbyen fant vi ikke bare én, men åtte døve!» Siden den gang har Amy giftet seg med Eric, og de tjener sammen som spesialpionerer. De går i en tegnspråkmenighet for å hjelpe noen av de over 300 døve forkynnerne og interesserte i landet. George og Adria erfarte at tjenesten i Ghana gav dem førstehånds kjennskap til hvordan det er å leve som misjonær. De ble derfor veldig glade da de ble invitert til den 126. klassen ved Gilead-skolen. Nå er de misjonærer i Mosambik.

Det er hjertevarmende å se at så mange fra andre land arbeider hardt side om side med lokale brødre og søstre i den åndelige innhøstningen. (Joh 4:35) Hver uke blir det gjennomsnittlig døpt 120 personer i Ghana. I likhet med de 17 som har flyttet til Ghana for å tjene på et sted med større behov, har mange tusen andre forkynnere verden over blitt motivert av sin kjærlighet til Jehova til å «møte villig fram». De tjener på steder hvor det er behov for flere forkynnere. Slike villige arbeidere må virkelig glede Jehovas hjerte! – Sal 110:3; Ordsp 27:11.