Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

?Yumi Save Mekem God i Glad?

?Yumi Save Mekem God i Glad?

?Yu yu ridim finis sam stori long Baebol we oli talem ol gudfala toktok blong presem wan man? Maet yu tingting se, ‘!Mi no save mekem olsem hem! Mi mi no wan stret man, mo plante taem mi mekem samting we i no stret.’

Job “i wan gudfala man, mo oltaem i stap lukaot gud blong i no mekem wan samting we i nogud.”—Job 1:1

Baebol i talem se Job i “wan gudfala man, mo oltaem i stap lukaot gud blong i no mekem wan samting we i nogud.” (Job 1:1) Lot tu, “fasin blong hem i stret.” (2 Pita 2:7, 8) Mo Deved i mekem “ol samting nomo we i stret” long fes blong God. (1 King 14:8) Be naoia bambae yumi traem lukluk gud long laef blong trifala man ya. Bambae yumi luk se: (1) trifala i mekem mastik, (2) yumi save lanem samting from eksampol blong trifala, (3) sinman i save mekem God i glad.

TRIFALA I MEKEM MASTIK

Mekem wok blong God wetem olgeta tingting, i min se man i wantem save samting we God i glad long hem, mo i wantem obei long hem

Job i kasem plante trabol long laef blong hem. Long tingting blong hem, i no stret nating we hem i kasem ol trabol ya. Job i ting se God i no kea long hem, nomata se hem i holemstrong long God no nogat. Be tingting blong Job i no stret. (Job 9:20-22) Job i bilif strong se hem i wan stret man. I olsem we hem i stap talem se hem i stret moa i winim God.—Job 32:1, 2; 35:1, 2.

Lot i gat wan desisen blong mekem we i klia mo i isi nomo, be hem i slo tumas. Evri dei, hem i “harem nogud tumas” long ol rabis fasin blong ol man long Sodom mo Gomora. (2 Pita 2:8) God i talem se bambae hem i spolem tufala taon ya, mo i givim janis long Lot mo famle blong hem, blong oli ronwe blong stap sef. Maet yu ting se Lot bambae i ronwe kwiktaem, from we hem i harem nogud finis long ol rabis fasin blong ol man long tufala taon ya. Be hem i tektaem. Tufala enjel we Jehova i sanem blong sevem hem, tufala i mas holem han blong hem mo famle blong hem, mo lidim olgeta oli goaot long taon ya.—Jenesis 19:15, 16.

‘Tingting blong Deved i stap strong long God. Hem i stap obei long ol tok blong God, mo i stap mekem ol samting nomo we i stret long fes blong God.’—1 King 14:8

Deved i no moa bos long tingting blong hem, nao hem i slip wetem woman blong narafala man. Samting we i moa nogud se, Deved i kilim man ya i ded blong traem haedem sin blong hem. (2 Samuel, japta 11) Baebol i talem se: ‘Hae God i no glad nating long fasin ya we Deved i mekem.’—2 Samuel 11:27.

Trifala man ya evriwan oli mekem mastik, mo sam mastik oli nogud olgeta. Be bambae yumi luk se trifala i wantem tumas blong obei long God, mo blong mekem wok blong hem wetem fulhat blong olgeta. Trifala i soemaot se oli sore from ol mastik ya, mo trifala i rere blong jenisim fasin blong trifala. Taswe, God i luk trifala olsem ol gudfala man, mo Baebol i tokbaot trifala olsem ol man we oli obei long God.

?YUMI LANEM WANEM?

From we yumi sinman, yumi save mekem mastik. (Rom 3:23) Be taem yumi mestem, yumi mas soemaot se yumi sore, mo yumi mekem bes blong yumi blong stretem rong we yumi mekem.

Job mo Lot mo Deved, ?trifala i mekem wanem blong stretem mastik blong trifala? Job i wan man we i holemstrong long God. Taswe, afta we God i toktok long hem, hem i stretem tingting blong hem, mo hem i sore from ol tok we hem i talem. (Job 42:6) Tingting we Lot i gat long ol rabis fasin blong Sodom mo Gomora i stret wetem tingting blong God. Be hem i no hareap blong mekem samting we God i wantem. Nating se i olsem, biaen, hem i aot long tufala taon ya we God i jajem tufala, mo i stap sef. Mo hem i obei long God from we i no lukbak long samting we hem i lego finis. Deved i mekem wan bigfala mastik taem hem i brekem loa blong God. Be hem i soemaot samting we i stap long hat blong hem, taem hem i tanem tingting blong hem mo i askem long God blong i sore long hem.—Ol Sam 51.

God i glad yet long trifala man ya from we hem i save se ol sinman oli no naf blong mekem i stret gud olgeta. God “i savegud we hem i mekem yumi long graon. Oltaem hem i stap tingbaot we yumi kamaot long asis nomo.” (Ol Sam 103:14) God i save se yumi stap mestem plante taem. Taswe, ?olsem wanem yumi save mekem hem i glad?

God “i savegud we hem i mekem yumi long graon. Oltaem hem i stap tingbaot we yumi kamaot long asis nomo.”—Ol Sam 103:14

?OLSEM WANEM WAN SINMAN I SAVE MEKEM GOD I GLAD?

Advaes we Deved i givim long pikinini blong hem Solomon, i soemaot olsem wanem yumi save mekem God i glad. Hem i talem se: “Pikinini blong mi, Hae God i God blong yumi, mo oltaem mi mi stap obei long hem. Mi mi talem strong long yu, se yu tu yu mas obei long hem, mo yu mas wok blong hem long olgeta tingting blong yu.” (1 Kronikel 28:9) ?“Olgeta tingting” i minim wanem? Hemia i min se man i lavem God wetem olgeta hat blong hem. Hem i wantem save samting we God i glad long hem, mo hem i wantem mekem. Hemia i no min se man ya i stret gud olgeta, be hem i wantem tumas blong obei long God, mo hem i rere blong letem God i stretem hem. Baebol i talem se Job i “wan gudfala man,” mo ‘fasin blong Lot i stret,’ mo Deved i mekem “ol samting nomo we i stret.” ?From wanem? From we trifala i lavem God mo trifala i wantem tumas blong obei long hem. Nating se trifala i mestem, be trifala i mekem God i glad yet.

“[God] i sevem Lot. Man ya, fasin blong hem i stret, mo hem i stap harem nogud tumas from ol fasin nogud we ol rabis man long ples ya oli stap mekem.”—2 Pita 2:7

Maet samtaem yumi gat sam nogud tingting we yumi no wantem se oli stap. No maet yumi talem samting we biaen yumi harem nogud from, no yumi mekem samting we biaen yumi luksave se i no stret. Sipos i olsem, yumi save tingbaot trifala man ya long Baebol. Samting ya bambae i mekem tingting blong yumi i strong bakegen. God i save se yumi no stret gud olgeta. Be hem i wantem se yumi lavem hem mo yumi traehad blong obei long hem. Sipos yumi mekem samting ya wetem fulhat blong yumi, yumi save bilif strong se God i glad long yumi.