Skip to content

Skip to table of contents

Praslin, Seychelles, el sers er a Eden el sersel a General Gordon el lebiltik er ngii er sera 1881

A Baradis el Ngar Tia el Chutem​—Ngmera el Tekoi me a Lechub Engdi Berrous?

A Baradis el Ngar Tia el Chutem​—Ngmera el Tekoi me a Lechub Engdi Berrous?

A Baradis! A betok el babier el kmal klebokel e betok a ungil el siasing er a chelsel a di rullid el mo soad el ngmasech er a skoki el mo er a cheroid el basio el “baradis” el mo olengull e obes a sebekreng me a mondai er kid. Engdi kede ungil medengei el kmo sel deluut el me remei, e ngdirk ngar er ngii a mondai me a sebekreng er kid.

Me nguaisei, engdi tia el uldasu el kirel a baradis a kmal mesisiich el uldasu. Ngdiak demeterob el melatk el kmo: ‘A “baradis” ngdi berrous el tekoi? A lsekum e nguaisei, e ngera uchul me ngdi berrous? E tiang, ngsebechel el mo mera el tekoi?’

A ULDASU EL KIREL A BARADIS

Ngkmal mla mo betok el dart el rak el rechad a semeriar el kirel a baradis el tekoi. A rebetok a semeriar er tia el tekoi el okiu a tekoi el medung er a Biblia el kirel a “sers er a Eden el ngar ongos.” Ngera rirellii tia el sers el kmal mo klebokel? Tia el cheldecheduch a ouchais el kmo, a Jehovah el Dios a “ulemekeroul a bek el bedengel a kerrekar er ngii el mle klebokel e ourodech a ungil rodech.” Me tiang a kmal mle ileakl el klebokel el basio. E sel kot el mengasireng el tekoi er a chelsel, a ngar sel ‘belngel a sers e ng mlar ngii a kerrekar er a klengar.’​—Genesis 2:8, 9.

Me a lmuut el tang, a cheldecheduch el ngar er a Genesis a mesaod a kleua el omoachel el omaoch el me tuobed er tia el sers. E a eru er ngii a dirk ngar er ngii el me lmuut er chelechang, el ngklel a Tigris (me a lechub, Hiddekel) me a Eufrates. (Genesis 2:10-14) Aika el eru el omoachel a omaoch el mo soiseb er a Persian Gulf el ngii a Irag er chelechang, el mle tedebechel a beluu er a Persia er a irechar.

Me a baradis el ngar tia el chutem a mle tedebechel a reksi er a beluu er a Persia. Me ngar er ngii a Persian carpet er a rak er a 1600 el ngar er a Philadelphia Museum of Art, er a beluu er a Pennsylvania, U.S.A., el olecholt er a klebokel el baradis el ngar er ngii a kerrekar me a bung el besichel. Me a tekoi er a Persia el “walled garden” a dirrek el osisiu a belkul er a “baradis.” Me a tekoi el deues er tia el carpet a osisiu ngii me a omesodel a Biblia el kirel a klebokel e ungil basio el sers er a Eden.

Ngmera el tekoi, a cheldecheduch el kirel a baradis a ngar er ngii a omesodel el ngar er a betok el bedengel a omelekoi me a siukang el meliuekl er a beluulechad. Me a cherengel a taem el lolukl a rechad er a ta er a basio el mo er a kuk tang e te di olab aike el cheldecheduch er sel dimla belurir. Me ngar er a chelsel aika el mereko el betok el rak, e te kuk mla odak a bebil el klaumerang me a cheldecheduch er a beluu el bo lekiei er ngii. Me ngme lmuut er chelechang, e a rechad a dirk mesisiich a uldesuir el kirel a omesodel a basio el kmal klebokel el ua baradis.

A SKEL A BARADIS

A rebebil el mesarech a beluu a melekoi el kmo te mla metik er sel ririid el baradis. El ua tiang, a Charles Gordon el merreder er a resoldau er a Britain, a mlo mesarech er a beluu er a Seychelles er sera 1881, e kmal mlo mechas a rengul er a klebekelel a beluu er a Vallée de Mai, el chelecha el taem e ngbasio el blsachel el ta er aike el World Heritage site. E ngii el chad a melekoi el kmo tiang a sers er a Eden. E ngar er aike el rak er a 1500, e a ta er a mesarech a beluu el chad er a Italy el Christopher Colombus a mlo omdasu el kmo ngkmal di kmedu el mo metik er a sers er a Eden er sera bo lebetik er a iungs er a Hispaniola, el ngklel er chelechang a Dominican Republic me a Haiti.

A babier el kirel a reksi er chelecha el taem el Mapping Paradise, a mesaod a betok el tekoi el kirel a 190 el map er a irechar, e a betok er ngii a mesaod e olecholt er a Adam me a Eva el ngar er a sers er a Eden. E a ta el kora ngodech el map er a 13 century el copy er a Beatus of Liébana manuscript a uldimukl er ngii. E ngar bebul e ngar er ngii a kekerei el baks el ngar er ngii a baradis er a belngel. Ngar isei e ngomaoch el me tuobed er a bek el bkul tia el baks a kleua el omoachel el ngklel a “Tigris,” me a “Eufrates,” me a “Pison,” me a “Geon,” el locha omtechei er a berkel a Klekristiano el mo er aike el eua el ulebengelel a beluulechad. Me a chouaika el tekoi a ochotii el kmo alta e ngmla remiid a mera el Baradis, engdi ngar er a uldesuir a rechad e te kmal dirk semeriar er ngii.

Ngar er aike el rak er a 17 century e a ta el English poet el John Milton, a mlo merael chisel el kirel a poem el lilechesii el kirel a Paradise Lost, el mengai a uchetemel er a cheldecheduch el ngar er a Genesis el kirel a klengit el lerirellii a Adam me ngmlodik el tuobed er a Eden. E ngar tia el cheldecheduch e ngmillisiich er a telbiil el kirel a klengar er a rechad el mo cherechar, e dilu el kmo: “E seikid el taem e a beluulechad a mo baradis.” A uriul e ngii el Milton a liluut el luchesii a omechelel tia el cheldecheduch el dai er ngii a Paradise Regained.

A NGELDECHEL A ULDASU

Me ngbleketakl el kmo a uldasu el kirel a ririid el baradis a kmal dirk omeksemeriar a rengrir a rechad. Engdi ngera me chelechang e ngdikea kmal omesodel? E le ngua losaod sel Mapping Paradise el kmo, “e le tirke el chad el mesuub el kirel a Dios me a klechelid a mla mo diak losaod er ngii e lolasem el losiik er sel basio el le mla er ngii a baradis.”

Me a ruumesingd el mo er a ikelesia er tir a mosisechakl el kmo te mo er a eanged, e le ngdiak a klengar er a baradis el chutem. Me nguaisei, engdi ngar er a Biblia er a Psalm 37:29 e ngkmo: “A re melemalt a mo ungilbesrir el kiei er a chelsel a beluu e mo oubeluu er ngii el di blechoel.” Me a ker a kmo, chelechang e tia el beluulechad a kmal diak el baradis, me kede mekerang e mo medengei el kmo tia el telbiil a sebechel el mo tmaut? *

A CHUTEM EL MO BARADIS A MERA EL TEKOI

A Jehovah el Dios el ngike el milekdebechii a mera el Baradis a tilbir el kmo, nglmuut el mo olutii tia el ririid el beluu. El okiu a ngera el rolel? Ka molatk er a Jesus er sera lolisechakl er kid el mo meluluuch e ngdilu el kmo: “A Rengedem le mei; bo le motaut a soam er a beluulchad el ua ingii er a eanged.” (Mateus 6:10) Me tia el Renged a kabelment er a beluulechad el longedereder er ngii a Jesus Kristus el ngii a mo mtechei a rokui el omengederederir a rechad. (Daniel 2:44) Me a Dios a mo ousbech er ngii el Renged el lmuut el kutmeklii a baradis el chutem ‘me bo le motaut a soal.’

A uchei e a profet el Isaia a mlukrael el mo mesaod er a blekeradel er a chelsel a mla metib el Baradis, el rokui el ringelel a uldasu me a tekoi el omekringel er a rechad er chelechang a mo diak. (Isaia 11:6-9; 35:5-7; 65:21-23) Me aki olengit er kau me mchoit a sesei el bung el menguiu aika el bades er a Biblia er kau. Cho moruul el uaisei, e ngmo ulterekokl a rengum er a tekoi el longetmokl a Dios el kirir a rechad el olengesenges er ngii. Chouaitirka el chad a mo dmeu a rengrir el kiei er a chelsel a baradis el chutem e dirrek el nguu a kengei er a Dios, el ngii a eru el tekoi el Adam a urriid.​—Ocholt 21:3.

Ngera me ngulterekokl a rengud el kmo a omelatk el kirel a baradis a diak di leberrous el tekoi e ngbai mera el tekoi? E le Biblia a subedid el kmo: “A eanged a kloklel a RUBAK el di ngii el tang, ngdi beluulchad a le bilsterir a re chad.” Me a omelatk el kirel a Baradis el ngar tia el chutem a ta er a telbiil el “le dillii a Dios el diak lomulak, er a ngar a mong.” (Psalm 115:16; Titus 1:2) E tiang a kmal mengasireng el omelatk el Biblia a mesaod er ngii el kmo ng​—Baradis el mo cherechar!

^ Ngar sel babier el Koran er a 105 el bades er a sura 21, Al-Anbiya’ [The Prophets] a kmo: “A remelemalt er a delongelir a Remesiungek a mo oudiukes er tia el chutem.”