Bob kjørte langs en vei i 100 kilometer i timen en kald og forblåst dag i Alberta i Canada da venstre bakdekk plutselig eksploderte. Men Bob la ikke merke til det, så han hadde egentlig tenkt å fortsette kjøreturen de siste fem kilometerne hjem.

 I et brev Bob sendte til Jehovas vitners lokale Rikets sal, fortalte han hva som så skjedde. Han skrev: «Fem ungdommer kjørte opp på siden av bilen min og rullet ned vinduet. De pekte og gestikulerte for å forklare at det ene dekket hadde eksplodert. Vi kjørte ut til siden, og de tilbød seg å skifte dekket. Jeg visste ikke engang om jeg hadde jekk eller reservedekk. Mens jeg satt i veikanten på motorveien i rullestolen min, krabbet de inn under bilen, fant reservedekket og jekken og skiftet dekket. Det var iskaldt og snøvær. Ungdommene hadde penklær på, men skiftet dekket, sånn at jeg kunne kjøre videre. Jeg hadde ikke hatt sjanse til å gjøre det selv.

 Tusen takk til de fem ungdommene som hjalp meg. De var ute og ringte på hos folk for å forkynne budskapet sitt. Disse ungdommene forkynner ikke bare med ord – de lever som de lærer. De reddet meg fra en situasjon som jeg ville ha brukt lang tid på å komme meg ut av, og jeg er veldig takknemlig for hjelpen deres. Hvem hadde trodd at det skulle komme fem unge engler langs motorveien den dagen?»