Sjøpølser er dyr som lever på havbunnen og på korallrev. De kan ha en ruglete, klumpete eller til og med piggete overflate. De har en utrolig tilpasningsevne og kan bli så myke som voks eller så stive som en planke i løpet av minutter eller bare sekunder. Denne tilpasningsevnen gjør at sjøpølser kan åle seg inn i små sprekker og deretter gjøre seg så stive at rovdyr ikke klarer å dra dem ut. Hemmeligheten bak dette ligger i sjøpølsens bemerkelsesverdige hud.

 Tenk over dette: Sjøpølsens hud har tre tilstander – stiv, medium og myk. For å veksle mellom disse tilstandene kobler sjøpølsen hudfibre sammen eller fra hverandre. Det gjør den ved å aktivere forskjellige typer proteiner.

 Én type proteiner lager små broer, eller kjeder, mellom fibrene i bindevevet, slik at huden blir stivere. En annen type proteiner bryter forbindelsen mellom fibrene, slik at huden blir mykere. Huden kan bli så myk at det virker som om den smelter.

 Forskere holder på med å utvikle materialer som etterligner sjøpølsens tilpasningsdyktige hud. Et av målene er å lage elektroder til bruk i hjernekirurgi som er stive nok til å bli plassert på nøyaktig rett sted, men som deretter vil mykne. Hvis man kan bruke elektroder som er så fleksible, er det mer sannsynlig at operasjonen blir vellykket.

 Hva mener du? Er sjøpølsens smarte hud blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?