Hannene hos japanske trefrosker er kjent for sine gjentagende låter som det virker som om de kommer med i hytt og vær. Men kommer låtene egentlig helt tilfeldig? Man kan identifisere låtene til bestemte hanner selv om de er i en bråkete gruppe med flere frosker. I Japan har forskere som studerer trefrosker, oppdaget at hanner som er i samme område, lager lokkelyder til hunner på en veldig koordinert måte.

 Tenk over dette: Hannfroskene lager lyder for å tiltrekke seg hunner. Lydene lages ved hjelp av stemmebåndene og forsterkes i strupesekken (en elastisk hudfold i struperegionen), som gir resonans.

 Hvordan kan låtene fra én hann skilles fra låtene til andre hanner? Forskere har funnet ut at trefrosker som er i nærheten av hverandre, ikke produserer lyder helt tilfeldig, men at de gjør det i en bestemt rekkefølge, i tur og orden. Denne teknikken gjør at lydene ikke overlapper hverandre, men at det produseres et klart kor av enkeltlyder. Ved å koordinere låtene sine på denne måten sparer froskene dessuten energi, for de får tatt pauser innimellom.

 Forskere innen trådløs kommunikasjon har blitt inspirert av den måten japanske trefrosker koordinerer lydene sine på. De bruker avansert matematikk for å forbedre overføringen av data, slik at det ikke sendes for mye informasjon samtidig og datapakker forstyrrer hverandre. Det fører til mer pålitelig dataoverføring og mindre energiforbruk.

 Hva mener du? Har de japanske trefroskenes evne til å lage et kor av koordinerte låter blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?