1, 2. (a) Hva slags arbeid holdt Rut på med? (b) Hvilke positive trekk ved Guds lov og Guds folk fikk Rut kjennskap til?

RUT lå på kne ved en haug med byggaks som hun hadde samlet i løpet av dagen. Snart ville kveldsmørket senke seg over åkrene rundt Betlehem, og mange høstarbeidere var allerede på vei mot porten til den lille byen som lå på et høydedrag i nærheten. Ruts muskler verket etter en lang dags strev; hun hadde arbeidet jevnt og trutt siden tidlig om morgenen. Likevel holdt hun fortsatt på. Hun slo med en liten stav eller en sliul på aksene for å få kornene til å løsne. Alt i alt hadde det vært en god dag – bedre enn hun hadde våget å håpe på.

² Begynte det endelig å se lysere ut for denne unge enken? Som vi så i det foregående kapitlet, var hun blitt nær knyttet til sin svigermor, No’omi, og hun hadde høytidelig lovt at hun skulle bli hos henne, og at No’omis Gud, Jehova, også skulle være hennes Gud. Sammen hadde de to enkene kommet til Betlehem fra Moab. Moabittinnen Rut ble snart klar over at Jehovas lov inneholdt praktiske, verdige ordninger for de fattige i Israel, deriblant utlendinger. Og nå opplevde hun at noen i Jehovas folk, som var underlagt Moseloven og var blitt undervist i den, viste en åndelighet og godhet som lindret den smerten hun følte inni seg.

3, 4. (a) Hvordan hadde Boas oppmuntret Rut? (b) Hvordan kan Ruts eksempel hjelpe oss i økonomisk vanskelige tider?

³ Én slik person var Boas, den velstående eldre mannen som eide den åkeren der hun drev med ettersanking. Han hadde vist henne faderlig oppmerksomhet denne dagen. Hun smilte for seg selv når hun tenkte på hans vennlige ord. Han hadde rost henne for at hun drog omsorg for No’omi, og for at hun hadde valgt å søke tilflukt under den sanne Guds, Jehovas, vinger. – Les Rut 2:11–14.

⁴ Rut kan likevel ha lurt på hvordan livet hennes ville bli framover. Hvordan skulle hun – en fattig utlending uten verken mann eller barn – kunne forsørge seg selv og No’omi i årene som kom?  Ville ettersankingen gi dem nok til at de kunne klare seg? Og hvem skulle ta hånd om henne når hun ble gammel? Det ville være forståelig hvis hun bekymret seg for slike ting. I dag er det mange som har lignende bekymringer på grunn av økonomisk vanskelige tider. Når vi lærer om hvordan Ruts tro hjalp henne til å takle slike utfordringer, vil vi finne mye vi kan etterligne.

5, 6. (a) Hvor vellykket var den første dagen Rut sanket på Boas’ åker? (b) Hvordan reagerte No’omi da Rut kom hjem?

⁵ Da Rut var ferdig med å banke ut kornet og samle opp det hele, fant hun ut at hun hadde cirka en efa bygg, det vil si omkring 22 liter. Kornet kan ha veid 14 kilo! Hun la det kanskje på et stykke tøy og laget en bylt som hun kunne bære på hodet, og så gikk hun tilbake til Betlehem mens mørket falt på. – Rut 2:17.

⁶ No’omi var glad for å se sin kjære svigerdatter og gispet kanskje av forbauselse da hun så Ruts tunge bør med bygg. Rut hadde også med noe mat som var blitt til overs fra det måltidet som Boas hadde gitt høstfolkene, så Rut og No’omi spiste nå et enkelt måltid sammen. No’omi spurte: «Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Måtte den som viste deg oppmerksomhet, bli velsignet.» (Rut 2:19) No’omi hadde et våkent blikk; hun så Ruts tunge bør som et bevis på at en eller annen hadde lagt merke til den unge enken og behandlet henne vennlig.

7, 8. (a) Hvem var det No’omi betraktet som kilden til Boas’ godhet, og hvorfor? (b) Hvordan fortsatte Rut å vise sin svigermor lojal kjærlighet?

⁷ Rut fortalte om den vennlighet og godhet Boas hadde vist henne, og No’omi ble rørt og sa: «Velsignet være han av Jehova, som ikke har forlatt sin kjærlige godhet overfor de levende og de døde.» (Rut 2:20) Hun betraktet den godhet Boas hadde vist, som om den kom fra Jehova. Han får sine tjenere til å være gavmilde og lover å lønne sitt folk for den godhet de viser. * – Les Ordspråkene 19:17.

⁸ No’omi oppfordret Rut til å ta imot Boas’ tilbud om å fortsette å sanke på hans åker og holde seg i nærheten av de unge kvinnene som tilhørte hans husstand, for at hun ikke skulle bli trakassert av andre høstarbeidere. Rut fulgte det rådet. Bibelen forteller dessuten at hun «ble boende hos sin svigermor». (Rut 2: 22, 23) I disse ordene ser vi enda en gang en egenskap som var karakteristisk for Rut – lojal kjærlighet. Hennes eksempel kan få oss til å spørre oss selv om vi viser dyp respekt for familiebåndene ved lojalt å støtte våre nærmeste og tilby dem hjelp når de har behov for det. En slik lojal kjærlighet vil aldri unngå Jehovas oppmerksomhet.

9. Hva kan vi lære av Rut og No’omi når det gjelder hvem som kan utgjøre en familie?

⁹ Var Rut og No’omi egentlig en familie? Noen mener at en «ordentlig familie» må bestå av en ektemann, en hustru, barn, besteforeldre, og så videre. Men beretningen om Rut og No’omi minner oss om at tjenere for Jehova kan åpne sitt hjerte med det resultat at selv den minste familie utstråler varme, godhet og kjærlighet. Er du takknemlig for den familien du har? Jesus minnet sine etterfølgere om at den kristne menighet kan være som en familie for dem som ikke har noen familie. – Mark 10:29, 30.

10. Hva ønsket No’omi å gjøre for Rut?

¹⁰ Fra bygghøsten til hvetehøsten, det vil si fra april til juni, fortsatte Rut å sanke på Boas’ åker. Etter hvert som ukene gikk, tenkte No’omi sikkert mer på hva hun kunne gjøre for sin kjære svigerdatter. I Moab hadde No’omi vært overbevist om at hun aldri ville kunne hjelpe Rut med å finne en ny mann. (Rut 1:11–13) Men nå begynte hun å tenke på en annen måte. Hun sa til Rut: «Min datter, burde jeg ikke søke et hvilested til deg?» (Rut 3:1; se fotn.) På den tiden var det vanlig at foreldre fant en ektefelle til barna sine, og Rut var blitt som en datter for No’omi. Hun ønsket at Rut skulle få «et hvilested» – med dette siktet hun til den trygghet og beskyttelse som et hjem og en ektemann kunne gi. Men hva kunne No’omi gjøre?

11, 12. (a) Hvilken kjærlig ordning i Guds lov henviste No’omi til da hun omtalte Boas som ‘gjenkjøper’? (b) Hvordan reagerte Rut på det rådet svigermoren gav?

¹¹ Den første gangen Rut nevnte Boas, sa No’omi: «Mannen er i slekt med oss. Han er en av våre gjenkjøpere.» (Rut 2:20) Hva betydde det? Den loven Gud hadde gitt Israel, inneholdt kjærlige ordninger for familier som hadde fått det vanskelig på grunn av fattigdom eller dødsfall. Hvis en kvinne ble enke før hun hadde fått  barn, var dette et spesielt hardt slag, ettersom ektemannen ikke hadde noen etterkommere som kunne føre navnet hans og slektslinjen hans videre. Men ifølge Guds lov kunne mannens bror gifte seg med enken, slik at hun kunne føde en arving som kunne føre hennes avdøde manns navn videre og ta hånd om familiens eiendom. * – 5. Mos 25:5–7.

¹² No’omi la fram en plan for Rut. Den unge kvinnen gjorde kanskje store øyne da svigermoren fortalte hva den gikk ut på. Loven i Israel var fortsatt ny for Rut, og mange av de skikkene som var beskrevet i den, virket fremdeles nokså fremmede for henne. Men hun hadde så stor respekt for No’omi at hun lyttet nøye til hvert ord. Det No’omi rådet henne til å gjøre, kan ha virket merkelig eller pinlig – kanskje til og med ydmykende. Rut gikk likevel med på det. Hun sa ydmykt: «Alt det du sier til meg, skal jeg gjøre.» – Rut 3:5.

13. Hva kan vi lære av Rut når det gjelder å ta imot veiledning fra dem som er eldre? (Se også Job 12:12.)

¹³ Noen ganger er det vanskelig for unge mennesker å høre på råd fra dem som er eldre og har større erfaring. Det er lett å gå ut fra at de som er eldre, egentlig ikke forstår de utfordringene og problemene som de unge står overfor. Ruts ydmyke eksempel minner oss om at vi kan få mye igjen for å lytte til kloke eldre personer  som er glad i oss og har vårt beste i tankene. (Les Salme 71:17, 18.) Men hva gikk No’omis råd ut på, og fikk Rut virkelig noe igjen for å følge det?

14. Hva var en treskeplass, og hva ble den brukt til?

¹⁴ Den kvelden gikk Rut til treskeplassen – et flatt, hardtrampet område som ble brukt av mange jordbrukere når de drev med tresking og kornkasting. Treskeplassen lå vanligvis på et høytliggende sted, der det sent på ettermiddagen og tidlig på kvelden var mye vind. Når man skulle skille korn fra agner og strå, brukte man store gafler eller kasteskovler og kastet blandingen opp i luften. Vinden førte bort de lette agnene, mens selve kornet falt ned på bakken.

15, 16. (a) Beskriv det som skjedde på treskeplassen da Boas avsluttet arbeidet for kvelden. (b) Hvordan oppdaget Boas at Rut lå ved føttene hans?

¹⁵ Rut stod på avstand og så på mens det ble kveld og folk gjorde seg ferdig med arbeidet. Boas førte tilsyn med kornkastingen, og det ble etter hvert en stor haug med korn. Etter at han hadde spist godt, la han seg ned ved kornhaugen. Dette var antagelig noe det var vanlig å gjøre for å beskytte det dyrebare kornet mot tyver og røvere. Rut så Boas slå seg til ro for natten. Tiden var nå inne til å sette No’omis plan ut i livet.

¹⁶ Med bankende hjerte listet Rut seg nærmere. Hun skjønte at mannen sov tungt. Da gjorde hun akkurat som No’omi hadde sagt – hun gikk bort og løftet dekket til side ved føttene hans og la seg der. Så ventet hun. Tiden gikk. For Rut må det ha føltes som  en evighet. Til slutt, rundt midnatt, begynte Boas å røre på seg. Han skalv fordi det var kaldt, og bøyde seg fram, sannsynligvis for å dekke til føttene sine igjen. Da merket han at det var noen der. Beretningen sier: «Se, det lå en kvinne ved føttene hans!» – Rut 3:8.

17. Hvilke to kjensgjerninger overser de som mener at det var noe upassende ved det Rut gjorde?

¹⁷ «Hvem er du?» spurte han. Rut svarte, kanskje med skjelvende stemme: «Jeg er Rut, din slavekvinne, og du skal bre din kappeflik ut over din slavekvinne, for du er gjenkjøper.» (Rut 3:9) I nyere tid har noen tolket bibelteksten dit hen at det Rut gjorde og sa, hadde seksuelle undertoner. Men det er to kjensgjerninger de overser. For det første fulgte Rut datidens skikker, som i mange tilfeller er helt fremmede for oss i dag. Det vil derfor ikke være riktig å betrakte det hun gjorde, ut fra vår tids lave moralnormer. For det andre reagerte Boas på en måte som tydelig viser at han betraktet Ruts oppførsel som moralsk ren og høyst rosverdig.

18. Hva sa Boas for å berolige Rut, og hvilke to tilfeller da hun hadde vist kjærlig godhet, siktet han til?

¹⁸ Den vennlige og milde tonen i Boas’ stemme virket uten tvil beroligende på Rut. Han svarte henne: «Velsignet være du av Jehova, min datter. Du har gitt enda bedre uttrykk for din kjærlige godhet i det siste tilfellet enn i det første tilfellet, ved ikke å gå etter de unge menn, verken de ringe eller de rike.» (Rut 3:10) Med «det første tilfellet» siktet han til den lojale kjærlighet Rut hadde vist No’omi ved å bli med henne tilbake til Israel og ta seg av henne. «Det siste tilfellet» var det som skjedde nå. Boas var klar over at det ikke ville ha vært unaturlig om en ung kvinne som Rut hadde prøvd å finne en ektemann blant menn som var mye yngre, enten rike eller fattige. Men hun ønsket isteden å gjøre godt, ikke bare mot No’omi, men også mot No’omis avdøde mann, for å føre navnet hans videre i hans hjemland. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor den unge kvinnens uselviskhet gjorde inntrykk på Boas.

19, 20. (a) Hvorfor ville ikke Boas gifte seg med Rut uten videre? (b) Hvordan viste Boas at han hadde omtanke for Rut og var opptatt av hennes rykte?

¹⁹ Boas fortsatte: «Og nå, min datter, vær ikke redd. Alt det du sier, skal jeg gjøre for deg, for enhver i mitt folks port vet at du er en prektig kvinne.» (Rut 3:11) Han ville med glede gifte seg med Rut; kanskje kom det ikke som noen stor overraskelse på ham da  han ble spurt om å være hennes gjenkjøper. Men Boas var en rettskaffen mann, og han ville ikke handle bare ut fra det han selv foretrakk. Han fortalte Rut at det fantes en annen gjenkjøper, en som var en nærere slektning av No’omis avdøde mann. Boas ville ta kontakt med den mannen først og gi ham muligheten til å bli Ruts ektemann.

²⁰ Boas oppfordret Rut til å legge seg ned igjen og hvile til morgenen nærmet seg, da hun kunne gå derfra uten å bli lagt merke til. Han ønsket å beskytte både hennes og sitt eget rykte, siden folk lett kunne trekke den feilaktige slutning at det hadde skjedd noe umoralsk. Rut la seg ned ved føttene hans igjen, kanskje litt roligere nå etter at han hadde reagert så vennlig på det hun hadde bedt ham om. Mens det ennå var mørkt, stod hun opp. Boas gav henne en sjenerøs gave – all den byggen hun kunne bære i kappen sin – og så gikk hun tilbake til Betlehem. – Les Rut 3:13–15.

21. Hva bidrog til at Rut ble kjent som «en prektig kvinne», og hvordan kan vi etterligne henne?

²¹ Så godt det må ha vært for Rut å tenke på det Boas hadde sagt om at hun var kjent blant alle som «en prektig kvinne»! Hennes gode rykte hadde utvilsomt sammenheng med at hun hadde vært så ivrig etter å lære Jehova å kjenne og å tjene ham. Hun hadde dessuten vist stor godhet mot No’omi og hadde villig tilpasset seg vaner og skikker som sikkert hadde vært ukjente for henne. Hvis vi etterligner Ruts tro, vil vi gå inn for å vise respekt for andre og deres skikker og levemåte. Hvis vi gjør det, kan også vi få et svært godt rykte.

22, 23. (a) Hva kan ha vært tanken bak den gaven Boas gav Rut? (Se fotnoten.) (b) Hva oppfordret No’omi Rut til å gjøre?

²² «Hvem er du, min datter?» sa No’omi da Rut kom hjem. No’omi stilte kanskje dette spørsmålet fordi det var mørkt, men hun ønsket også å vite om Rut fremdeles var en enke som ikke var knyttet til en mann, eller om hun nå hadde utsikter til å bli gift. Rut fortalte raskt sin svigermor om alt som hadde skjedd, og om det Boas hadde sagt. Hun viste henne også all den byggen som Boas så gavmildt hadde sendt med til No’omi. * – Rut 3:16, 17.

 ²³ No’omi gav Rut det kloke rådet at hun skulle holde seg i ro hjemme den dagen istedenfor å gå ut og sanke på åkeren. Hun forsikret Rut: «Mannen kommer ikke til å ha ro på seg med mindre han får brakt saken til en avslutning i dag.» – Rut 3:18.

24, 25. (a) Hvordan viste Boas at han var en rettskaffen og uselvisk mann? (b) På hvilke måter ble Rut velsignet?

²⁴ No’omi hadde helt rett med hensyn til Boas. Han gikk til byporten, der byens eldste vanligvis møttes, og ventet til den mannen som var en nærere slektning, kom forbi. I vitners nærvær gav Boas mannen muligheten til å påta seg oppgaven som gjenkjøper ved å gifte seg med Rut. Men mannen avslo å gjøre det; han hevdet at dette ville ødelegge hans egen arv. I nærvær av vitnene der ved byporten erklærte så Boas at han selv ville påta seg oppgaven som gjenkjøper. Han ville altså kjøpe den eiendommen som hadde tilhørt No’omis avdøde mann, Elimelek, og gifte seg med Rut, enken etter Elimeleks sønn Mahlon. Boas uttrykte håp om at dette ville føre til at «den dødes navn [ble] oppreist på hans arvelodd». (Rut 4:1–10) Boas var virkelig en rettskaffen og uselvisk mann.

²⁵ Boas giftet seg med Rut. Vi leser videre: «Da lot Jehova henne unnfange, og hun fødte en sønn.» Kvinnene i Betlehem velsignet No’omi og uttalte seg rosende om Rut – de sa at Rut var ‘bedre for No’omi enn sju sønner’. Senere får vi vite at Ruts sønn ble stamfar til kong David. (Rut 4:11–22) Og David ble en av Jesu Kristi forfedre. – Matt 1:1. *

26. Hva minner beretningen om Rut og No’omi oss om?

²⁶ Rut ble rikt velsignet, og det ble også No’omi, som var med på å oppdra gutten som om han var hennes egen sønn. Disse to kvinnenes liv minner oss på en levende måte om at Jehova Gud legger merke til alle som ydmykt strever med å sørge for sine nærmeste, og som tjener ham lojalt sammen med hans utvalgte folk. Han unnlater aldri å lønne trofaste mennesker – som Boas, No’omi og Rut.