DEN 14. april 1989, mens jeg ledet et møte i byen Maumere på øya Flores, stormet noen betjenter inn i huset og arresterte meg og tre andre.

Vaktene i fengselet prøvde å tvinge oss til å hilse flagget. Da vi nektet, slo og sparket de oss og tvang oss til å stå ute i den stekende solen i fem dager. Om nettene hutret og skalv vi på det harde betonggulvet i de små cellene våre, skitne og utslitte og med verkende sår. Fengselsdirektøren prøvde gang på gang å få oss til å inngå kompromiss, men vi svarte: «Om vi så skulle dø, vil vi ikke hilse flagget.» Akkurat som utallige kristne før oss følte vi at det var et privilegium å «lide for rettferdighets skyld». – 1. Pet 3:14.