HVIS du hadde besøkt den lille øya Sangir Besar i Indonesia for noen år siden, ville du kanskje ha sett tre av søstrene våre på stranden. Folk på øya er godt kjent med at de forkynner og hjelper andre til å forstå Bibelen. Men i dette tilfellet holdt de på med noe helt annet.

Først vasset de ut i vannet og bar med seg tunge steiner opp på stranden. Noen av steinene var så store som fotballer. Deretter satte søstrene seg på små trekrakker og slo steinene i stykker med hammere, slik at bitene ble mindre enn hønseegg. Etter det la de disse små steinene i plastbøtter og bar dem opp en trapp til det stedet der de bodde. Steinene ble lagt i store sekker, fraktet vekk på lastebiler og brukt til veibygging.

En av disse søstrene var Hulda. Hennes situasjon gjorde at hun kunne bruke mer tid på dette arbeidet enn de andre. Vanligvis brukte hun alle de pengene hun tjente, til å kjøpe det familien trengte i hverdagen. Men nå jobbet hun med et ekstra mål i tankene. Hun ville kjøpe et nettbrett, så hun kunne få tilgang til appen JW Library^®. Hulda visste at videoene og det andre innholdet i appen ville være til nytte i felttjenesten og hjelpe henne til å forstå Bibelen bedre.

Hulda jobbet to timer ekstra hver morgen i en og en halv måned, og hun slo i stykker nok steiner til å fylle lasteplanet på en liten lastebil. Til slutt hadde hun nok penger til å kjøpe et nettbrett.

«Jeg var fysisk utslitt og støl i kroppen etter å ha slått i stykker steinene», fortalte Hulda, «men jeg glemte fort disse plagene da jeg fikk brukt nettbrettet i felttjenesten og til å forberede meg til møtene.» Hun sa også at nettbrettet hjalp henne under den første delen av pandemien, siden alle møtene og all forkynnelsen foregikk på nettet. Vi gleder oss sammen med Hulda over at hun nådde målet sitt.