De fleste er enige i at noen handlinger er riktige, mens andre helt klart er gale. Mord, voldtekt og misbruk av barn blir for eksempel fordømt, mens rettferdighet, vennlighet og empati blir sett på som noe positivt. Men på andre områder i livet mener mange at det ikke finnes noen fasit for hva som er rett og galt. Det kan for eksempel gjelde sex, ærlighet og det å oppdra barn. Noen mener at alt må kunne godtas. Folk baserer ofte valgene sine på hva de selv eller folk rundt dem føler om en sak. Men er det lurt å gjøre det?

Vi tar ofte avgjørelser basert på hva vi føler er rett og galt. Vi kaller det gjerne samvittigheten vår. (Romerne 2:14, 15) Til og med små barn har en følelse av hva som er urettferdig, og de kan få skyldfølelse når de har gjort noe galt. Etter hvert blir samvittigheten vår formet av de verdiene man lærer av familie, venner, lærere, religion og kultur og det samfunnet vi har vokst opp i. Når vi skal ta avgjørelser, forteller samvittigheten vår oss om valget vårt stemmer med det vi har lært er rett og galt.

Samvittigheten vår kan få oss til å være medfølende, takknemlige og ærlige. Den kan også hindre oss i å gjøre ting som vil såre dem vi bryr oss om, eller som vil gjøre oss flaue eller gi oss skyldfølelse.

Kan vi alltid stole på følelsene våre? En mann som heter Garrick, sier at da han var ung, ville han leve et liv hvor han kunne lage sine egne regler. Men han fant ut at det å følge følelsene sine, ikke ga ham et godt liv. Han beskrev livet sitt som «et dårlig liv med rusmisbruk og mye alkohol og vold».

I tillegg til å følge våre egne følelser lar vi ofte valgene våre være basert på hva andre mener om det vi gjør. Da kan den erfaringen og visdommen de har, hjelpe oss til å gjøre det rette. Og når vi gjør det familien, vennene våre og folk rundt oss mener er riktig, vil de få respekt for oss.

Kan vi alltid stole på andres meninger? Da Priscila var ung, pleide hun å ha sex uten å være gift – akkurat som mange av vennene hennes pleide. Men hun fant ut at å gjøre det andre syntes var riktig, ikke gjorde henne lykkelig. Hun sier: «Det var ikke bra for meg å gjøre det alle andre gjorde. Det fikk meg til å være uforsiktig og gjøre dumme ting.»

Når vi skal velge hva vi skal gjøre, så er det viktig å ta hensyn til både våre egne og andres følelser. Men å bare gjøre det fører ikke alltid til noe godt, for vi forstår ikke alltid konsekvensene av de valgene vi tar. (Ordspråkene 14:12) Og det finnes ingen garanti for at våre eller andres meninger vil være bra for oss, og at de meningene ikke vil forandre seg etter hvert. Tross alt blir enkelte ting som før ble sett på som galt, nå godtatt av folk flest, mens ting som før ble godtatt, nå ikke blir det.

Finnes det et bedre alternativ når man skal finne ut hva som er rett og galt? Finnes det en standard for rett og galt som kan hjelpe oss til å ta valg vi ikke kommer til å angre på?

Det finnes heldigvis noe stabilt og pålitelig som vi kan bruke som en guide, og som fungerer for alle overalt i verden. Den neste artikkelen handler om denne guiden – den beste guiden man kan bruke for å finne ut hva som er rett og galt.