Markus 4:1–41
Fotnoter
Studienoter
på stranden: Langs bredden av Galilea-sjøen i nærheten av Kapernaum ligger det et sted som er formet som et naturlig amfiteater. Akustikken her er så god at en stor folkemengde ville kunne høre Jesus tale til dem fra en båt.
et stykke fra land: Se studienote til Mt 13:2.
illustrasjoner: Eller: «lignelser». Det greske ordet parabolẹ, som bokstavelig betyr «det å stille ved siden av (sammen med)», kan sikte til en lignelse, et ordtak eller en illustrasjon. Jesus forklarte ofte noe ved å ‘stille det ved siden av’, eller sammenligne det med, noe annet. (Mr 4:30) Illustrasjonene hans var korte og besto ofte av en enkel, oppdiktet fortelling som fikk fram en åndelig sannhet eller en etisk lærdom.
illustrasjoner: Se studienote til Mt 13:3.
Jeg sender: Eller: «Se, jeg sender». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.
En såmann: Eller: «Se, en såmann». – Se studienote til Mr 1:2.
steingrunn: Sikter ikke til steder på markene der det var steinete jord, men til fjellgrunn, der jordlaget er tynt. Parallellberetningen i Lu 8:6 sier at noe av såkornet falt «på fjellgrunn». Her ville ikke røttene kunne trenge dypt nok ned til å få nok fuktighet.
på steingrunn: Se studienote til Mt 13:5.
blant tornete planter: Jesus sikter tydeligvis ikke til store tornebusker, men til ugress som ikke var blitt fjernet fra den pløyde jorden. Dette ville vokse opp og kvele det nysådde såkornet.
blant tornete planter: Se studienote til Mt 13:7.
La den som har ører å høre med, høre: Før Jesus fortalte illustrasjonen om såmannen, sa han: «Hør!» (Mr 4:3) Han avslutter illustrasjonen med denne oppfordringen og understreker dermed hvor viktig det er at disiplene hans er nøye med å følge den veiledningen han gir. Vi finner lignende oppfordringer i Mt 11:15; 13:9, 43; Mr 4:23; Lu 8:8; 14:35; Åp 2:7, 11, 17, 29; 3:6, 13, 22; 13:9.
verdensordningen: Se studienote til Mt 13:22.
verdensordningen: Det greske ordet aiọn, som har grunnbetydningen «tidsalder», kan betegne de eksisterende forholdene eller de trekkene som kjennetegner en bestemt tidsperiode, epoke eller tidsalder. Her blir ordet satt i forbindelse med de bekymringene og problemene som kjennetegner livet i den nåværende verdensordningen. – Se Ordforklaringer.
en oljelampe: De lampene man brukte i hjemmene i bibelsk tid, var små keramikkbeholdere fylt med olivenolje.
en kurv: Brukt til å måle tørre varer, for eksempel korn. Den typen «kurv» (gresk: mọdios) som er nevnt her, rommet cirka 9 liter.
en oljelampe: Se studienote til Mt 5:15.
en kurv: Se studienote til Mt 5:15.
Med det samme målet som dere bruker: Sammenhengen, versene 23–25, viser at hvis disiplene måler opp bare litt interesse og oppmerksomhet, kan de ikke forvente å få så mye ut av Jesu undervisning. Men hvis de gir ham et fullt mål av oppmerksomhet, vil han belønne dem ved å gi dem opplysninger og forståelse som overgår forventningene deres. På den måten blir de beriket og bedre i stand til å hjelpe andre til også å få forståelse. I sin gavmildhet vil Jesus gi dem enda mer enn de forventet.
Guds rike er som når en mann kaster såkorn: Markus er den eneste av evangelieskribentene som tar med den illustrasjonen som står i versene 26–29.
sennepsfrø: Det finnes flere viltvoksende sennepsarter i Israel. Den arten som vanligvis blir dyrket, er svartsennep (Brassica nigra). Det relativt lille frøet, som er 1–1,6 mm i diameter og veier 1 mg, blir til en trelignende plante. Noen sennepsplanter blir opptil 4,5 m høye.
det minste av alle frø: I gamle jødiske skrifter ble sennepsfrøet brukt som et billedlig uttrykk for den minste størrelsen man kunne tenke seg. Selv om man i dag kjenner til frø som er enda mindre, var dette tydeligvis det minste av de frøene som jordbrukerne i Galilea på Jesu tid samlet inn og sådde.
sennepsfrø: Se studienote til Mt 13:31.
mindre enn alle andre frø: Se studienote til Mt 13:32.
hørte lyden av en stemme: I Apg 22:6–11 forteller Paulus selv hva han opplevde på veien til Damaskus. Når man sammenligner den beretningen med den som står her, får man et fullstendig bilde av det som skjedde. Det er de samme greske ordene som er brukt i begge beretningene, men grammatikken er forskjellig. Det greske ordet fonẹ kan oversettes med både «lyd» og «stemme». Her står ordet i genitiv og er derfor gjengitt med «lyden av en stemme». (I Apg 22:9 står det samme greske ordet i akkusativ og er gjengitt med «stemmen».) De mennene som reiste sammen med Paulus, hørte lyden av en stemme, men de kunne tydeligvis ikke høre og forstå det som ble sagt. De hørte derfor ikke stemmen på samme måte som Paulus gjorde. – Apg 26:14; se studienote til Apg 22:9.
de hørte ikke stemmen: Eller: «de forsto ikke stemmen». I Apg 9:3–9 beskriver Lukas hva Paulus opplevde på veien til Damaskus. Når man sammenligner disse to beretningene, får man et fullstendig bilde av det som skjedde. Som det blir forklart i studienoten til Apg 9:7, hørte de mennene som reiste sammen med Paulus, «lyden av en stemme», men de kunne tydeligvis ikke forstå det som ble sagt. De hørte derfor ikke stemmen på samme måte som Paulus gjorde. Dette stemmer overens med hvordan det greske ordet for «høre» blir brukt i Apg 22:7, der Paulus forklarer at han «hørte en stemme», det vil si at han hørte og forsto det som ble sagt. De som reiste sammen med Paulus, derimot, forsto ikke det budskapet som ble formidlet til Paulus, kanskje fordi stemmen var dempet eller fordreid på en eller annen måte. Det er tydeligvis i denne betydningen ‘de ikke hørte stemmen’. – Se også Mr 4:33; 1Kt 14:2, der det samme greske ordet for «høre» er gjengitt med «forstå».
forstå: Bokstavelig: «høre». Det greske ordet for å «høre» kan overbringe tanken om «å følge med ved å lytte» og «å forstå». – Se også studienoter til Apg 9:7; 22:9.
den andre siden av sjøen: Det vil si østsiden av Galilea-sjøen.
den andre siden av sjøen: Se studienote til Mt 8:18.
en voldsom storm: Dette uttrykket er en gjengivelse av tre greske ord som bokstavelig kan oversettes: «en kraftig stormvind». (Se studienote til Mt 8:24.) Markus var ikke til stede, så den levende beskrivelsen av stormen og de andre detaljene som er med i denne beretningen, kan tyde på at han har fått opplysningene fra Peter. – Det står mer om Peters innflytelse på Markus’ evangelium i «Introduksjon til Markus».
storm: Det er vanlig med stormer på Galilea-sjøen. Overflaten ligger rundt 210 m under havoverflaten, og lufttemperaturen er høyere her enn i fjellene og på høyslettene omkring. Disse faktorene fører til urolige luftmasser og kraftig vind som raskt kan piske opp bølger.
puten: Dette ordet forekommer bare her i De kristne greske skrifter. Det at den bestemte artikkelen er brukt på gresk, kan tyde på at puten var en del av utstyret i båten. Den kan ha vært en sandsekk som man hadde med som ballast under akterdekket, et skinntrukket sete til rormannen eller et teppe eller en pute som en roer kunne sitte på.
Multimedia
Tegningen av denne lampestaken (1) er basert på arkeologiske funn i Efesos og Italia fra det første århundre. En slik lampestake ble sannsynligvis brukt i velstående hjem. I fattigere hjem lot man lampen henge ned fra taket, plasserte den i en nisje i veggen (2) eller satte den på et stativ laget av leire eller tre.
Denne tegningen er basert på restene av en fiskebåt fra det første århundre som er funnet i mudderet ved bredden av Galilea-sjøen, og også på en mosaikk som er funnet i et hus fra det første århundre i byen Migdal ved Galilea-sjøen. Denne typen båt kan ha vært utstyrt med mast og seil og hatt et mannskap på fem – fire roere og en rormann som sto på et lite akterdekk. Båten var cirka 8 m lang, og på midten var den omtrent 2,5 m bred og 1,25 m dyp. Det ser ut til at det kunne være 13 eller flere om bord.
Tørke i 1985/1986 fikk vannstanden i Galilea-sjøen til å synke, noe som førte til at deler av skroget til en gammel båt kom til syne i mudderet der. Restene viser at båten var 8,2 m lang og 2,3 m bred og på det høyeste 1,3 m. Arkeologer sier at den ble bygd en gang mellom det første århundre fvt. og det første århundre evt. Denne animasjonen rekonstruerer båten og viser hvordan den kan ha sett ut da den seilte på sjøen for cirka 2000 år siden. I dag er båten utstilt på et museum i Israel.
En voldsom storm lager bølger som skyller over båten, og disiplene blir gjennomvåte da de krysser Galilea-sjøen. Mennene er redde for at de kommer til å drukne, og de roper om hjelp. Jesus sover, men han våkner og sier til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Straks la stormen seg, og «det ble helt stille». (Mr 4:35–41) Dette miraklet viser at når Jesus hersker over jorden, vil han og hans Far aldri tillate at uvær skader undersåtter av Guds rike. (Åp 21:4) Markus var ikke selv til stede under denne hendelsen, men likevel gjengir han beretningen på en livfull og handlingsmettet måte, noe som er et typisk trekk ved hans evangelium. Den levende beskrivelsen av stormen og de andre detaljene som er med i denne beretningen, kan tyde på at han har fått opplysningene fra noen som var om bord i båten, muligens Peter.