Mwet ngeni masouan

Mwet ngeni tettelin menlapen masouan

Pwóróusfengen fán wenechar seni chék lepoputáán

Lupwen Emén Attongeach Epwele Sópwóló

Lupwen Emén Attongeach Epwele Sópwóló

DOREEN a máirú lupwen a silei pwe a wor eféú pwo mi mwittir mámmááriló lón tupwuen pwúlúwan we itan Wesley, 54 chék ierin. * Ekkewe tokter ra erá pwe epwele chék manaw úkúkún fitu maram. Neminna a erá, “Use lúkúmamaw ren met ua rong. Ren fitu wiik letipei a chék unusen péén. Me rei pwe usun itá a fis ngeni pwal emén, nge esap ngenikem. Use mmólnetá ngeni.”

A alólilen pún chómmóng aramas ra pwal meefi met Doreen a meefi. A tongeni weiweitá ngenikich meinisin och semmwen mi emmwen ngeni máló. A mmen éch án chómmóng tipemecheres le wisen túmúnú emén mi úri eú sókkun semmwen epwe máló ren. Iwe nge, ena angangen awora túmún a áweires. Iwe met chón ewe famili ra tongeni féri pwe repwe oururu me túmúnú ewe emén mi semmwen epwele máló? Ifa usun ekkewe chón túmún ra tongeni likiitú fán ekkewe memmeef epwe fis atun ewe mi semmwen a apwangapwangoló? Met a kan fis atun emén a chouló? Akkomw, sipwe pwóróus usun pwata lón ei fansoun a sókkóló weiresin angangen túmúnún chókkewe mi úriir semmwen mi chou repwele máló ren.

EÚ OSUKOSUK LÓN EI FANSOUN

Pokiten met pekin sáfei me science ra awora iei, a sókkóló minne a kan fis ngeni aramas atun ra fetál ngeni máló. Eli ipúkú ier ra ló, aramas rese kan kon manawattam, pwal mwo nge lón ekkewe fénú mi watte wéúúr. Aramas ra kan mwittir máló ren ekkewe semmwen mi chéú are ren ákseten. Chómmóng rese tongeni angei álillis seni pioing, me lap ngeni aramas ra chék nóm fán túmúnúen ar famili me máló lón pwisin imwer kewe.

Feffeitáán pekin sáfei iei, a atufichi tokter le attamaaló manawen emén mi semmwen ren ar kewe minen sáfei mi iman. Me lóóm aramas ra kan mwittir máló ren ekkóch sókkun semmwen, nge iei ra tongeni sópwósópwóló le manaw ren fite ier fán ar kana esin semmwen. Iwe nge, fán chómmóng, esap weween pwe a pwák ewe semmwen. Chómmóng me leir, ra mmen wesen apwangapwang, iwe rese chúen tongeni pwisin túmúnúúr. Angangen túmúnú ekkena esin aramas a lapóló me weiresiló.

Pokiten ena, a lapóló án aramas máló me pioing lap seni lón pwisin imwer. Lap ngeni aramas rese kon silei are pwisin kúna met a kan fis lupwen emén a chouló. Ra niwokkus pokiten rese silei met epwe fis, iwe a áweiresiir, pwal mwo nge unusen eppetiir le túmúnú emén chón ar famili mi semmwen. Nge, met a tongeni álisiir?

AKKÓTA ME MWAN

Usun chék minne a fis ngeni Doreen, chómmóng aramas ra fókkun letipechou lupwen ra silei pwe emén aramaser are chiener epwele máló pokiten och semmwen. Met ka tongeni féri le mmólnetá ngeni minne epwe fis inaamwo ika ka meefi watteen aúrek, niwokkus, me letipechou? Iei án emén néún Kot chón angang mi tuppwél iótek: “Kopwe aiti ngenikem pwe aipwe eiteita ränin manauem mi mochomoch, pwe aipwe tipachemela.” (Kölfel 90:12) Kopwe iótek seni letipom pwe Jiowa Kot epwe áiti ngonuk ifa usun kopwe ‘eiteita ränin manauom’ fán tipachem pwe kopwe tongeni unusen alamotaéchú lusun fansoun manawen ewe emén.

Ren óm kopwe féri ena, a lamot kopwe féréchú óm kókkót. Ika ewe emén mi semmwen a chúen tongeni fós, me a mochen pwisin fós usun ekkewe kókkót, neman epwe éch ika kopwe eisini ika ié epwe wisen apwúngaló mettóch fán itan lupwen i pwisin ese chúen tongeni. Pwóróusfengen fán wenechar usun met a mochen, áwewe chék ika a mochen tokter repwe angasasefáli, mochen núing, are och sókkun sáfei. Ámi féri ena, a tongeni álisikemi me chón ewe famili le ekisikisaaló wewengawfengen me mengiringir lupwen epwe ppiitá kefil ren met epwe fis ngeni ewe emén mi semmwen atun ese chúen tongeni apwúngaló. Án ewe famili pwóróusfengen fán wenechar seni chék lepoputáán, a tongeni álisiir le nefotofot wóón ar awora túmún ngeni ewe mi semmwen. Paipel a erá: “Are esap wor kapasen öüröür, esap fis mine aramas ra ekiekietä.”​—Än Salomon Fos 15:22.

USUN ÓM AWORA ÁLILLIS

Wisen ewe chón túmún, epwe ákkáeúin oururu ewe mi semmwen. Ewe epwele máló, a lamot epwe lúkúlúk pwe a wor tongan me ese áláemén. Ifa usun kopwe ámmeef ngeni ena? Állea are kél ngeni, nge kopwe fili ekkewe puk are kél mi apéchékkúl me apwapwa ngeni. Chómmóng aramas ra kúna ourur lupwen emén chón ar famili a kamwéch péúr me fós pwetete ngeniir.

A álilliséch ika ka kan ereni ewe mi semmwen ié kewe ra etto chuuri. Iei alon eú repot: “Aramas ra erá pwe tufichin rong ina ewe sáingoon tufich epwap péút seni emén mwirin an a fen péút seni ekkewe tufichin kúna, tini, neni, me meefi. Inaamwo ika ekkewe mi semmwen ra nikinikin annut nge neman ra chúen rongorongéch, ina popun, kosap erá och mettóch mwen meser kese tongeni apasa lupwen ra neló.”

Ika mi tufich, oupwe iótekfengen. Ewe Paipel a erá pwe lón eú atun, aposel Paulus me chókkewe mi eti i, ra kúna eú sóssót mi fókkun watte me rese silei ika repwe chúen manaw. Iwe ia ra kútta álillis me ie? Paulus a pesei chiechian kewe ar repwe ‘alisiir lon ar iotek.’ (2 Korint 1:8-11) Eú iótek seni letipach atun sia nóm fán watteen weires me semmwen mi chou, a fókkun álilliséch.

MIRITITI MET EPWE FIS

Pwal mwo nge ach chék ekieki usun án emén epwele máló, a áweiresikich. Nge sisap máirú, pún Kot ese férikich pwe sipwe meefi pwe máló ina kinikinin manawach. (Rom 5:12) Ina popun án Kot we kapas a erá pwe máló ewe ‘chon oput.’ (1 Korint 15:26) Iwe, ese wor ngawen án aramas oput ar repwe ekieki usun ewe fansoun án emén epwele máló. Usun fen ina pwúkún napanapach.

Iwe nge, án chón ewe famili mmólnetá ren met epwe fis, a tongeni álisiir le ekisikisaaló niwokkus me nefótófót wóón ar achocho le ekinamwei ewe emén. Ekkóch ekkewe mettóch mi tongeni fis ra mak lón ewe pwóór itelapan “ Sáingoon Wiiken Manawan.” Nge pwúngún, esap meinisin ekkena mettóch ra fis ngeni iteiten chón semmwen, me neman ese pwal fis lón ena esin tettel. Iwe nge, ekkóch me lein ekkena mettóch ra kan fis ngeni lap ngeni chón semmwen.

Mwirin málóón emén attongeom, neman epwe éch óm kopwe kéri emén chiechiom mi fen tipeeú pwe epwe álillis. Neman a lamot kapasen alúkúlúk ngeni ekkewe chón túmún me chón ewe famili pwe a much weiresin attongeer we me ese chúen riáfféú. Ewe Chón Fératá aramas a alúkúlúkúkich pwe “ekewe sotup resap silei och mettoch.”​—Än Salomon Afalafal 9:5.

EWE CHÓN TÚMÚN MI LAPALAP

Sia tongeni káé ach sisap pépééni án aramas álillis

Lúkúlúk wóón Kot a fókkun lamot esap chék atun ewe emén a sessemwen, nge pwal ewe atun ka letipeta mwirin málóón. Kot epwe álisuk neman ren an néúnéú ekkewe ekkóch le apéchékkúlok lón ar kapas me féffér. Iei alon Doreen. “Ua káé ai usap pépééni án aramas álillis. Ren enletin, a mmen amwarar úkúkún ewe álillis aua angei. Ám me pwúlúwei we aua fókkun lúkúlúk pwe ena mettóch a feito seni Jiowa, usun itá a erá, ‘Ngang mi chék nónnóm remi pwe upwe álisikemi le likiitú fán ei weires.’ Usap fókkun ménúki ena mettóch.”

Jiowa Kot ewe Chón Túmún mi lapalap. I ewe Chón Férikich, iwe a weweiti ach metek me letipeta. A tufichin awora álillis me apéchékkúl pwe sipwe tongeni likiitú, me a fókkun mochen álisikich. Nge lap seni ena, a fen pwonei pwe ekiseló chék epwe unusen amóeló máló tori feilfeiló chék me epwe amanawasefáli ekkewe fite billion aramas mi isoniir lón ekiekin. (Johannes 5:28, 29; Pwärätä 21:3, 4) Lón ena atun, sia tongeni aloni alon ewe aposel Paulus ei: “En mäla, ifa om win? En mäla, ifa om manamanen akafeiengau?”​—1 Korint 15:55.

^ A siwil iter.